14: Støren-Soknedal

  • 14. august 2018
  • Tid brukt: 05:49
  • Distanse: 21.2 km
  • Totalt: 304.9 km
  • Været: Fint

Tok bussen til Støren for å kunne starte tidlig nok. Rotet med telefonen og svarte på noe sms-mas og «knuste» kneskålene og mobilen i asfalten. Jeg brast sammen i gråt og tenkte at nå var det gjort. Mobilen var ny, men den kan jo skiftes ut, men knærne må jeg leve med. I disse dager kan jo alle kroppsdeler skiftes ut, men det er best å ha sine egne. Tilfeldig var det en benk og et bord 10 meter unna. Jeg ringte Bernt og fikk trøst og forbante meg på at det var siste gang jeg svarte på facebook og sms’er på vandring. Denne stunden lærte meg at jeg aldri skal gå over mine egne grenser mer, det har jeg gjort alt for mye i dette livet.

Jeg gikk sakte videre og ba til høyere makter om at ondt’en skulle gi seg og det slapp faktisk taket ganske raskt. Gikk veldig sakte og snakket pent til knærne mine, sa at de var mine beste venner og jeg løy ikke.

En stund måtte jeg ned på E6’n, pga en stengt gårdsvei, det er første strekket jeg har måttet gå langs motorvei. Ubehagelig med bilene som suste forbi. Trailerne var flinkest til å vike unna. Heldigvis var ikke strekket så langt og jeg fant en sølvskje som fulgte med meg på resten av turen.

God været hjalp. Soknedal var et vakkert syn. Kirken som lå opp i åsen der. Et sted jeg bare har rast forbi med bil ble plutselig et nytt møte for meg. Satt og ventet litt på bussen som tok meg inn til Trondheim.

innsikt: ikke trakke over sine egne grenser. Ikke strekke strikken for langt. Ikke være tilgjengelig for alle, til alle døgnets tider.

Reklamer

13: Lundamo-Støren

  • 5. august 2018
  • Tid: 05:22
  • Distanse: 20.3 km
  • Totalt: 283.7 km
  • Været: Pjuskregn og sol om hverandre

Et strekk som skulle gjøres. Ikke det mest spennende. Det var fint at Bernt var med. Vi oppdager de utroligste husklynger på de rareste steder og mye fint å se. Vi rastet utenfor Coopen på Hovin med masse ivrige veps rundt oss, så pausen ble kort før vi tok siste etappen til Støren. Av og på med ponsjo pga duskregn, er en øvelse jeg fra nå av skal bli vant med.

Der fant vi en lokal pub og koste oss med en pils før vi tok toget tilbake til Trondhjæm.

Innsikt: de steder du forventer minst av kan gi mye. Kanskje fordi du ikke har noen forventninger, så slipper du til det som er?