• 2. april 2019
• Tid brukt: 07:03
• Distanse: 15.6 km
• Totalt: 556.6
• Været: litt kaldt, oppholds, litt sol innimellom

Jeg elsker lukten av reine klær og lyden av lange vogntog. Jeg vandrer i rolig tempo og lærer meg å bli venner med sekken. Jeg bruker hele dagen ute. Jeg lærer meg at det ikke haster. Skal jeg gå hele veien til Rom, er første bud å lytte til kroppen. Jeg vet at kroppen vil «gønne på» etterhvert, jeg trenger ikke å fremprovosere det.

Nå er jeg på Nordrum gård. Et palass for meg selv. Verdt motbakken på slutten. En vakker mann på 95 år åpnet døren og fortalte meg om sin morfar som var morsk, men likevel sa: «når jeg vandrer er jeg aleine med meg selv og aleine med Gud». Hadde lyst til å lytte mere til han, men han diktere veien til mitt hus, så jeg takket farvel. Disse korte møtene som betyr så mye.

Gikk rett i dusjen med all ullen på. 3. klesvasken på turen. Biotex funker. Begynner å bli rimelig kjent med det som er i sekken. Gikk rett i ullpysj. Har spist Real Turmat (i dag greide jeg å si at jeg har mat selv).

Jeg startet dagen med å runde hjørnet til Jonsgård seng & frokost, det stod skrevet at der var det frokost å få for pilgrimmer til 75 kr (nå er jeg på studentbudsjett igjen). Jeg presenterte meg som pilgrim og nevnte frokost og ba om å få noe annet enn kjøtt. Jeg fikk verdens beste eplejuice. Nøttebrød med Camembert og syltetøy (lokal mat) og en kaffelatte. Helt topp. Kostet 135 kr. Jeg diskuterer ikke pris på den måten. Det var veldig godt, men det er ikke det en vandrer trenger. For meg ble frokosten jålete. Jeg elsker jåleri, men i andre anledninger. Gikk på Coopen og supplerte, nå vil jeg vite at jeg får i meg de næringsstoffene jeg trenger. Ellers sier det pang på et tidspunkt. Aage nevnte i en kommentar at man trenger energi og at den får en gjennom maten. Akkurat. Nytter ikke å putte i seg luftskiver som prompes ut på et kvarter.

Greide til og med å gå tilbake til Cafe HEV (som virket veldig populær, masse folk der) og kjøpe en sjokolade han hadde til 50%. Jeg valgte bringebærsmak, minner meg om Bernt. Den firkanten kostet kr 32, 50. Morer meg med å være nøye.

Har vært på veien en uke.

Innsikt: det er ikke om å gjøre å kave med å komme seg frem, men la dagen få virke.