Endelig på vandring. Dvs. skal hjelpe en sønn og flytte internt i Oslo først, så er jeg i gang, starter fra Lillehammer på mandag. Sitter på toget og nyter norsk natur. Gleder meg til å ta inn alt med alle sansene.

Siste døgnet var i overkant spennende. Et batteri til AirMini-maskinen var tollklarert i Oslo, men forsinket. Fikk beskjed om at det lå på Tiller i Trondheim i går kveld og vi diskuterte løsninger en masse på hvordan vi skulle få det nedover på Pilgrimsleden neste uke, hvis det ble forsinket.

Greide å observere egoet som kunne gjort dette til et problem, men det-som-skjer-det-skjer-holdningen greide å ha overtaket. Veldig fornøyd med det. Og i tillegg ankom batteriet, som gir meg mulighet til å sove i telt med CPAP-maskin i 2 netter før det må lades. Takk og pris for alle mulighetene som finnes. Tok avskjed på Impulse. Tok avskjed på Coopen (som sponser havregrøter og Muslibarene). Tok avskjed med eldste sønn. I går med yngste sønn og kjæreste og stesønn og ja, det har vært mange avskjeder i det siste.

Godt fornøyd med å være på vei. Et halvt år med sekk på ryggen. Har ikke noe klokt å si, bare en veldig indre ro og en vilje til å være åpen for det som skal skje.

Innsikt: å gi seg hen til det som faktisk skjer øker tilgang til livskilden.