• 5. august 2020
• Distanse: 13.7 km
• Tid brukt: 6:28
• Total distanse: 3962.3
• Innkvartering: Hageseter Turisthytte

Da var vi pang i gang igjen med siste etappe fra Hageseter til Otta, for å Endeliggjøre Romaturen fra Stiklestad til Roma. Først gikk jeg fra Stiklestad til Hjerkinn i 2018. Like før påske i 2019 startet jeg fra Hjerkinn på ski, i lag med Bernt. Kort etappe til Hageseter, siktet mot Grimsdalshytta, men pga mye videverdigheter, ble vi hentet ut av Røde Kors i fjellet (kan leses om her) og måtte se bort i fra etappen, helt til i dag.

Resten av turen er vandret, fordi jeg startet fra Otta og gikk til Lillehammer før påske, etter påske, startet jeg fra Lillehammer 30. April og gav meg ikke før jeg ankom Roma 16. November. Den lengste etappen av de alle.

Nå snakker vi en ukes tur i Dovre fjellene, i godt lag og med base på Hageseter. Her er servicen upåklagelig og i dag gikk vi fra Hageseter til Furuhaugli og ble hentet i bil der, tilbake til basen.

Det regnet og vinden tok oss hardt i kastene. Fullt regntøy, ullhansker og lue. Tusen tanker for gjennom hodet og det gjelder som før, å overvinne de alle. Pusten gikk som på en gammel hvalross og beina føltes etterhvert som om de var to blylodd. Jeg ble kjempeskuffet over formen, men jeg vet jo at den kan variere fra dag til dag, men det er for mitt vedkommende et større tema, som jeg skal utbrodere etterhvert som dagene går, i bloggen.

Har lengtet etter skrivestemmen min. Den er veldig av og på i livet mitt, men jeg skal fullføre denne turen i skrivende form.

I fjor, på denne dagen, gikk jeg 25, 7 km, til Meiningen i Tyskland, dagene før og dagene etter var fyllt til randen av 2-milsetapper og jeg fatter og begriper ikke at det gikk an. Men på et mystisk vis ble jeg bært fram.

Det går sikkert an å underkjenne denne turen utad, men inni meg er den verd gull. Det er noe jeg har gjort for meg selv for å kjenne meg selv bedre, for selvrespekt, for egenverdet, for å strekke meg, for å våge å være og leve i dette livet.

Jeg vet ikke om noen andre kvinner, i moderne tid som har satt dette fotavtrykket på denne distansen. Jeg vet om en som har gått fra Oslo til Roma, det var blant annet hennes bok som inspirerte meg til å gjennomføre.

Jeg har gått hver centimeter og akter å gå hver centimeter, helt frem. Dvs siste etappen til Otta.

Jeg har ikke ennå kommet helt fram, det venter på seg i noen dager til.

Men jeg vet at det har gitt meg muligheter til mere soliditet og støtte i meg selv og det var poenget.

Livet mitt blir før og etter, ingen tvil derom.

Snart er det middag. Jeg har hentet meg inn. Satser på god restitusjon i form av søvn. Er omringet av Bernt, Tore (gåmaskinen som gjestet turen 3 dager i Tyskland) og hans kone Grete. Trenger ikke aleine tid på denne distansen. Trenger at folk har lyst til å være med meg og at de bærer seg selv og det gjør de, til gangs. Jeg er i godt selskap.

Været er på bedringens vei, akkurat som jeg 🙂

Innsikt: form er ferskvare.