Kort Biografi Betty

Jeg har skydd folk som har gjort meg ondt.
Vet ikke hvorfor, men noe i meg har passet på.
Jeg har sagt til min mor at jeg skal danse på hennes grav,
Det har jeg aldri angret på en dag.

Jeg spilte bekken i Krohnengen skolemusikkkorps.
Dirigenten kom og hentet meg hver gang.
Jeg var skoleflink og kunne svømme ganske langt,
Alt for å slippe å dra hjem.

I begravelser har jeg aldri greid å synge noen ting.
Det er fordi sjelen min har grått og grått.
Jeg husker hvem som gav meg mitt første kyss.
Men jeg trivdes best i plateboden til min far.

Jeg så The Clash 21. mai 1980 på Chateau Neuf,
Fikk autografene til Strummer, Topper, Paul og Jones.
Jeg har blitt forsøkt massevoldtatt på et tog til Europa.
Blitt forelsket i et okkupert hus i København.

Nå for tiden lever jeg et vanlig liv,
Jeg ser dagene komme og gå.
Og jeg tror det er sant som de sier i India,
Livet skjer men du lever, her og nå.

Jeg har forsøkt å slippe fri fra meg selv,
Og jeg har lyktes ganske godt.
Det finnes mye mer fred i meg,
Nå som jeg er mer for meg selv.

Jeg aner ikke hvor jeg har mine røtter i fra.
Flyttet 15 ganger før jeg ble konfirmert.
Jeg var i barnehagen da landingen på månen var.
Jeg satt og broderte på en duk.

Jeg er dømt for et ran jeg aldri har gjort,
Sonet fengselsstraffen for en fyr.
Sannheten er at jeg er typisk norsk.
Og jeg vet at jeg er skyldig i å ha ruset halve livet mitt vekk.

Alltid vært mye kraft i meg,
Er mer hatet enn elsket som person.
Men jeg har tatt bussen hele livet,
Og sett i øynene til vanlige folk.

På søndagsskolen stjal jeg en bibel.
Har blitt fascinert av de mørkeste folk.
Denne teksten som jeg skriver her,
Er inspirert av Thåstrøms testamente.

Jeg har vært ute og sunget og predikert kjærlighet,
Så mange ganger at jeg har mistet tellingen for lengst.
Men en ting har jeg veldig klart,
Jeg er dyr i drift, men selger ikke meg selv noe mer.

Så når det er min tur,
Når mitt nummer kommer opp,
Ikke begrav meg noen annet sted,
Enn i hjertene til de som elsker meg.