198: Roma Monte Mario – Vatikanet/Petersplassen

IMG_20191116_132740
Peterskirken i bakgrunnen (Sett fra Monte Ciocci)
  • 16. november 2019
  • Distanse: 10.4 km
  • Tid brukt: 3:10
  • Total distanse: 3948.6
  • Innkvartering: Hotel Emmaus

Siste dagsmarsj inn til Vatikanet i Roma og Petersplassen foran Peterskirken. Fin sykkel-og gangvei fram til Monte Ciocci, tror vi så ut som pilegrimer siden mange smilte og hilste vennlig på oss. Ved Valle Aurelia møtte vi Vilde og Ruben som gikk de siste par kilometrene sammen med oss. Fra Valle Aurelia gikk vi gjennom travle gater, og rundet til slutt inn på Piazza Pio XII og inn på Petersplassen (Forum Sancti Petri).

Det har vært et privilegium å få følge Betty på denne turen. Både som medvandrer på flere av strekkene og som kontroll-, planleggings- og booking-senter basert i Trondheim..Og jeg har fått brukt kartinteressen min som jeg har hatt siden jeg var guttunge. Men det er Betty som har gjort jobben. «På gølvet» som vi sa i gamle dager. Jeg har alltid vært imponert over Betty, og jeg har ikke blitt mindre imponert etter denne bragden. Takk for følget.

197: La Storta – Roma Monte Mario

IMG_20191115_123516
  • 15. november 2019
  • Distanse: 14.3 km
  • Tid brukt: 4:43
  • Total distanse: 3938.2 km

En vakker dag kommer den siste dagen i livet. En vakker dag kom den siste dagen før dagen for innmarsjen i Roma. Satser på at begge dagene oppleves med samme ærbødighet og takknemlighet og trøtthet.

Det har vært et spennende prosjekt, en innholdsrik reise, hvor det eneste jeg har hatt kontroll på har vært retningen, lengden på dagens etappe og det jeg har hatt opp i sekken. Ellers har vandringen bevist at det er lite vi har kontroll over og det vi møter i livet, møter vi med oss selv. Jo større åpenhet, jo mere får vi med oss og i det enkle, stillheten, lyttingen, sensingen, ligger tilgangen til kjernen i oss selv, ihvertfall har jeg opplevd det slik.

Dette blir min siste bloggpost. Hyggelig å bli etterlyst av Elin Hassel Iversen. Anbefaler deg å lese Synnøve Skåksrud sin bok, som gikk her før meg, og til Aage må jeg igjen si, at over 4000 km blir det, fordi jeg må tette hullet på kartet mellom Hjerkinn og Otta (der ble vi jo hentet ut av fjellet av Røde Kors). Det skjer sommeren 2020, så sant det lar seg gjøre.

Takk til alle som har fulgt meg. Er ekstra takknemlig for kommentarer og heiarop. De står seg på bloggen til evig tid, alt på Facebook forsvinner med tiden. Og sant skal sies, denne vandringen hadde jeg ikke greid uten mitt kontrollsenter i Trondheim.

Jeg valgte å dele opp siste strekket i to dager. Været er utfordrende. Sjarmøretappen skal være en trivelig opplevelse og da kan den ikke være for lang i dett været. Kjekt å komme på Petersplassen før det blir mørkt og uten å være alt for våt og kald.

I dag startet jeg dagen med 10 min yoga og rett i en messe med nonnene. Ganske inspirerende med katolsk messe fordi alle får delta med å svare presten hele tiden. Jeg er absolutt ikke tonedøv, så jeg synger med også. Det var nattverd før kl 07:30 også. Det var lover mye regn, så vi strammet sekk og muskler og gikk på. Asfalt de 4 første, så var det mye sti og gjørme. Artig å se spor etter villsvin så nærme Roma. De romsterer rundt i jorden og lager dype groper. Verste regnet kom akkurat i det vi skulle passere en Bar, det ble Expresso med Sambuca og masse regn resten av turen.

Innsikt: Ta deg litt rolig vandretid i livet, du kommer tidsnok fram.

196: Campagnano di Roma – La Storta

IMG_20191114_164259
  • 14. november 2019
  • Distanse: 23.0 km
  • Tid brukt: 7:55
  • Total distanse: 3923.9 km
  • Innkvartering: Casa Nostra Signora

En lang, men fantastisk fin dag for Betty og meg. Det varslede regnet uteble (stort sett). På begynnelsen av dagen gikk vi mye på asfalt og det har vært en del opp og ned i et interessant landskap. Vi tok en lunsjpause i Formello som er enda en av disse gamle byene på en haug.

Etter Formello gikk vi stort sett på stier og gårdsveier. Det er mye snillere med føttene enn asfalt.

Til de som heier på oss og sier vi er snart fremme. Jeg kan love at det ikke føles slikt på tampen av en 23 km dagsmarsj når mørket faller på. Da er det neste overnattingssted, middag, en dusj og en seng som er i fokus.

Dagens middag og seng inntas i et nonnekloster med søte og hyggelige nonner – Casa Nostra Signora. Det passer jo egentlig veldig godt på en pilegrimsvandring til Roma.

195: Monterosi – Campagnano di Roma

IMG_20191113_145724

Litt variert vær i dag, men stort sett bra hvis vi ser bort fra én virkelig heftig regnbyge på 3 kvarter. Det kommer veldig mye vann og vi blir veldig våte og kalde.

Betty og jeg kom oss avgårde rimelig tidlig etter frokost og etter en «second breakfast» inne i Monterosi med en espresso med Sambuca gikk hun som en kule.

Stort sett italiensk jordbrukslandskap med olivenlunder og store mengder hassel (er det marked for sååå mye nøtter?).

Kom fram til enda en av disse byene som ligger på en fjelltopp. Må ha vært ganske praktisk å kaste stein i hodet på inntrengere i ufredstider, men litt drygt for oss som har gått hele dagen å komme oss opp i byen.

Og hvis noen skulle finne på å stikke innom Campagnano di Roma, så anbefales Osteria Iotto på det varmeste. Helt fantastisk mat.

IMG_20191113_130318

194: Capranica – Monterosi

  • 12. november 2019
  • Distanse: 18.0 km
  • Tid brukt: 6:07
  • Total distanse: 3881.2 km
  • Innkvartering: B&B Casale Vicino
IMG_20191112_105153

Fin dag fra Capranica til Sutri hvor Betty og jeg inntok noen øl og toast på en cafe i gamlebyen. Fra hotellet og til Sutri gikk vi en frodig og fin elvedal langs gamle veier som kanskje har vært brukt siden romertiden og vel så det.

Dagens store opptur var rett utenfor byen. Hogd inn i fjellet hadde de et romersk amfiteater, en etruskisk nekropolis og en tidligere kirke som før det hadde vært et Mithraneum, og før det et etruskisk gravkammer. Utrolig fascinerende. Og godt å ha såpass med tid at vi kunne leke litt turister også.

Etterhvert kom det lovede regnet og vi ble etterhvert svært så våte før vi kom fram til B&B Casale Vicino som viste seg å være et privat hus med en snill gammelmann som sper på pensjonen med å leie ut noen rom. Litt for privat for oss, men tak over hodet må man ha om natten, så da så.

IMG_20191112_134816

193: Vetralla – Capranica

IMG_20191111_155036
  • 11. november 2019
  • Distanse: 16.8 km
  • Tid brukt: 5:20
  • Total distanse: 3863.2 km

Betty gikk fra Vetralla, jeg tok toget fra Roma og gikk imot henne. Vi møttes rett nord for Capranica og gikk gjennom den gamle fantastiske byen til overnattingsstedet. Helt fantastisk å møte Betty igjen etter 2 måneder.

Betty hadde magesjau i morges, så hun gikk korteste vei langs hovedveien. Til tross for en vrang værmelding ble det egentlig en ok dag, med stort sett oppholdsvær og noen regnbyger.

Gamlebyen i Capranica ligger på en åsrygg hvor hovedgaten går langs toppen og ned til begge sider går det trange smug. Vel verdt et besøk.

IMG_20191111_155317
IMG_20191111_160931

192: Viterbo-Vetralla

  • 10. november 2019
  • Distanse: 18.0 km
  • Tid brukt: 5:25
  • Total distanse: 3846.2 km
  • Innkvartering: Albergo Da Benedetta

En grei start gjennom en spennende by, men jeg har skylappene på, forutenom å gi bort mynter i kirker og til musikanter. Sol også i dag og det er jo en gave i seg selv.

Gikk søndagstur inntil det var 6 km igjen, da skjønte jeg at det kom til å bli mørkt før jeg kom frem, så jeg skiftet gir og gønnet på.

Kroppen funker når den må nå. Det er gledelig. Småløp og det ble bare stappmørkt den siste kilometeren.

Tåler ikke så mye om dagene. F. eks., så hadde de ikke matservering på hotellet og Bernt kommanderte meg ut for å spise. Spiste Real Turmat i forgårs. Ost/kjeks/vin i går, men brødskiver i kveld blir for tynt med tanke på morgendagen.

Verten sa at det bare lå noen hundre meter den veien og jeg gikk ut for å finne mat. Noen hundre meter ‘den veien’ blir alltid til litt mere og da jeg kom frem var det ikke åpent. 19:30 spiser italienere middag, tidligst. Så jeg sitter på en bar og drikker øl og Jäger. Det ble redningen, rett og slett. Noen hundre meter er griselangt etter 18 km, noen ganger.

Bernt skulle hatt medalje for sin innsats som motivator, særlig når jeg er sliten og sulten. Jeg er tynnslitt psykisk og fysisk, men føler meg så sterk så sterk innimellom. Merkelig kombo.

Fatter ikke hvordan dagen i morgen skal gå. Det skal regne som faen, men jeg går ihvertfall rett inn i armene på en mann, det er sannelig en god tanke. Å bli holdt rundt er det jeg savner aller aller mest, selv om jeg sikkert får klaustrofobi etter 10 sekunder.

Glad jeg har evnen til å sette meg på en bar, må være stusselig å ikke kunne komme nærme folkelivet her, som (det jeg ser) består av å drikke kaffe på Bar om morgenen og etter kl 11, hvitvin med Frizzante også spiller de kort og krangler masse.

En øl og jeg fikk plutselig god tid. Vel, tror jeg skal finne meg noe annen mat også.

Innsikt: dagen blir aldri som tenkt