Jeg startet det nye året med tresifret tall på vekten – igjen. Jeg dro til India på helsefarm mandag 21. Januar med tresifret tall på vekten – igjen. Helt utrolig, men det går altså an. Denne gangen har jeg bare spist for mye, enkelt og greit. I India ble jeg satt på en knallhard diett (var sulten hele tiden) og fikk mange møter i meg selv med den lille jenten, som ble slanket da hun var liten. Har alltid vært redd for å ikke få nok mat siden. Skal bestemme selv, liksom.

Yoga, meditasjon, pranayama, behandlinger, rutiner, vegetarmat og restitusjon gjorde at kroppen slapp 6 kilo på 14 dager. Nå skal jeg følge opp, så jeg er styrket og klar til i mai.

Det blir for mye kos. Kos har blitt et styrende element for «å leve» og det er jo bare tull. Man blir ikke lykkelig og fornøyd av det. Kun kortvarig glede som seinere blir til massiv frustrasjon. Nu skjer det, jeg trenger at kroppen min er sunn og sterk for jeg skal ut og vandre.

Dr. Godwin på Ayurvedagram mente at han så det i øynene mine denne gangen, at jeg hadde bestemt meg. Jeg har blitt eldre, jeg fikk søvn-apn- maskin, jeg fikk et støkk, jeg fikk et fjær i hodet. Jeg gidder ikke å sitte halvfeit i en stol og klage på fettet. Jeg vil ut og vandre.

Så jeg fortsetter dietten og null alkohol fremover.

Innsikt: Livet må leves – ellers er det ikke noe verd.