49: Klokkerholm-Hammer Bakker

  • 23. mai 2019
  • Distanse: 20. 4 km
  • Totalt: 955. 8 km
  • Været: Helt Kult (sol & vind)
  • Økonomi:
    • Saldo fra I går: 1228
    • Dagens: 500
    • Kost: 350
    • Tilgode: 1378

«Skal du gå helt til Roma? «
Ja, det skal jeg.
«Da har du for mye fritid!»
Ja, det har jeg.

Det er helt sant. Jeg har for mye fritid. Det er akkurat det som er sant. Og hadde ikke hun sagt det, og jeg tatt det personlig, hadde det ikke blitt noen blogg.

Jeg har arbeidet meg halvt i hjel. I følge Bernt har jeg ikke visst hva fritid er. Da jeg som nyutdannet barnevernspedagog, med spesaiutdanning i økonomi etterpå, ble headhuntet til å skape kafeen Stolt i samarbeid med Preben Oosterhof, til ungdommer i ettervernstiltak i ruskollektiv, fikk jeg lønn for en 100% stilling, men jobbet 150% i jobben. Ved siden av band og familie og sånt. Da jeg etterpå jobbet som prosjektleder for MindThe Gap gikk jeg ned til 60% leder-stilling, som betydde 60% lønn, men med 120% innsats. Så ble jeg syk, kreft og utmattethet og sånt. Da jobbet jeg for kreftforeningen en liten stund, før jeg ville starte enmannsforetak, for å kunne regulere min egen arbeidstid, som førte til 300% innsats til liten lønn.

Ja, jeg er krenket. Men saken er at jeg har latt meg krenke av meg selv. Ble arbeisnarkonam, i stedet for å ha en fritid og barnas oppvekst husker jeg bruddstykker av. Tok veldig mange bilder da og har mange album, men det dekker ikke opp opplevelsen av å være tilstede med dem… Og nå er de store.

Jeg holdt masse foredrag og sånt i mitt enkvinnesforetak. Solgte sjela mi. Rus, kreft, musikk, alt som var salgbar. Vi er mange som har solgt foredrag med kunnskap om livet. Vi drar rundt på hverandres konferanser og forteller hverandre ting som skjer der vi ikke er. Merkelig geskjeft. Folk der har samtaler de knapt forstår selv en gang, på et intellektuell nivå som ikke berører. Jeg berørte og ble populær og kunne ta meg greit betalt. Jeg bød på noe fra mitt eget liv, men jeg følte meg som en klovn. Lå bestandig i fosterstilling etterpå. Det var ikke verd det. Siste foredraget jeg holdt, sa jeg at jeg skulle ha 25 000 kr for en time, så gav jeg pengene til min sønn som hadde blitt frastjelt kamera sitt, så han kunne kjøpe seg et nytt.

Siste spilleoppdraget jeg takket nei til var Trondheim musikkfestival, 3. Juni 2017. Jeg spurte på mail om mine sønner kunne få oppdraget i stedet og de svarte at jeg var den som var så heldig å få tilbudet om å spille (gratis) på denne festivalen.

Så har jeg jobbet masse som frivillig da. Det har jeg gjort så masse at siste gang jeg sang på julaften i Vår Frue Kirke I 2016 (med ræva lyd), ble jeg så kvalm av min egen veldedighetsgreie at jeg var syk i mange dager etterpå. Sønnene mine har ventet på meg hver julaften i alle de år fordi denne veldedighetsgreie var så viktig

I allfall, det blir ikke noe foredrag etter Roma. Kun ett sted skal jeg prate fordi disse menneskene har støttet meg masse i forkant. Dette er en tur som skjer nå.

Jeg trenger ikke Roma. Jeg trenger veien.

Innsikt: Ikke ta noe personlig.

Reklamer

48: Østervrå-Klokkerholm

  • 22. Mai 2019
  • Distanse: 24.0 km
  • Totalt: 935.4 km
  • Vær: Pisseregn 2/3 av dagen, alt er vått
  • Økonomi:
    • Saldo: 893 kr
    • Dagens: 500
    • Kost: 165
    • Tilgode: 1228 kr

Før start fikk vi ladet batteriene hos Fakta i Østervrå. Tusen takk for det. Mye regn og fin natur gjennom Miller Skov, Pajhede Skov og Jyske Ås.

Innsikt: Det skrevne ord må forbli uskrevne når man er skikkelig sliten.

47. Understed – Østervrå

I morges kom Camilla med kaffe til oss igjen. Hun bor i et hus like ved. Så utrolig kjekt med omsorg. Lenge siden noen har lagt en arm rundt meg på den måten. Tusen takk!

  • 21. Mai 2019
  • Distanse: 20.3 kn
  • Total: 911.4 km
  • Vær: Opphold og sol hele dagen
  • Økonomi:
    • Overført fra i går: 619 kroner
    • Dagens: 500
    • Kost: 296 NKR
    • Tilgode: 823 kr

Dagen i dag har vært enkel, for min del. Jeg og sekken har blitt venner igjen og kroppen fungerte. Takknemlig. Bernt sleit litt mer, ikke innkjørt i denne runden. Jeg fikk jo et forsprang og opptrening fra Lillehammer.

Det er et utrolig landskap og vandre i og jeg funderer på hvordan pilgrimmer som ikke vil bo i telt kan klare dette strekket. Foreløpig ser det ut til at de må gå til et sted og ordne seg transport til her vi er…., for så og dra tilbake og gå strekket de blir kjørt, men med telt fungerer det utmerket.

Nå har vi plassert oss på et Shelter i Østervrå. Bernt skal sette opp telt, jeg skriver. Luksus å være to på tur. Han tar kart ansvar og hjelper meg på med sekken. Dette klarer jeg jo godt selv, men det er fint å føle ferie i en noe spesiell hverdag. Dette er livet mitt nå og i et 1/2 år fremover.

Traff noen norske syklister. Vi diskuterte før vi gikk på de om vi skulle si hvor langt vi skal, for folk reagerer så forskjellig. Det ble til at vi så Rom og de synes det er tøft. Det er kanskje det.

Det tøffe for meg er å møte redslene mine. Vi planla å ligge ute i går, men etterhvert som kvelden blir gammel, blir jeg redd og stresset og vil heller bo i telt. Redsler fører til ‘bitchy’ følelser og det er jo greit nok, men litt slitsomt. Det er okei å jobbe med seg selv, men når utfordringen blir for stor føler jeg press og jeg liker ikke å være bitchy/redd. Vi endte opp i telt og vi sov i 10 timer.

Våkner glad og styrket igjen. Ler av redslene. Kunne sikkert bodd i en hage med tigre da. Føler mestring og glede over å ha gjort noe som jeg stekte meg på, å ha våget å gjøre noe utenfor boxen er gøy.

Følte at jeg danset de første 5 kilometerne. Føler meg priviligert. Alle i Norge vet at de er priviligerte, men ikke alle kjenner følelsen av å være det.

Bernt og jeg er et godt team. Hans stillhet er blitt mitt rom for å meditere mens vi vandrer. Vi hadde planlagt å besøke en kro i dag, den var stengt på tirsdager og vi klarer å le vår uheldighet, for det som møter oss 5 kilometer etterpå, er en by, Østervrå med 1285 innbyggere, hvor vi bare møter kjekke mennesker som hilser på oss og forteller oss, uten at vi spør, hvor vi kan sove.

Danmark skulle ha tatt i mot flere innvandrere som kunne reddet disse landsbyene. Bernt spandere pizza og øl og det kostet kr 160 DKR. Beste pizzaen i mitt liv. På en innvandrer sjappe, kalt: Bella Italia.

Innsikt: å føle seg priviligert er en stor opplevelse, å vite at man er privigert er bare et ord.

Fields of gold

46. Fredrikshavn – Understed

  • 20. mai 2019
  • Distanse: 17,9 km
  • Total: 891,1 km
  • Vær: Regn, vind, tåke, litt sol
  • Økonomi:
    • Overført fra i går: 219 kroner
    • Dagens: 500
    • Kost: 100
    • Tilgode: 619

Nå har jeg kommet fram til Paradis. Første gapahuken i Danmark. Så kom det to ungdommer med kaffe til oss. Det var hjertelig godt, så kom Christian og slo av en prat og vi føler oss ivaretatt og priviligerte.Her har vi bålplass og utedo og vi tror vi sover ute i natt, i stedet for i telt.Har gått igjennom en nydelig skog i dag og masse flatt og flott landskap langs Hærvejen.

Innsikt: Det å være til stede i det som skjer gir en følelse av å leve mer ntenst. 

45. Anker – Vippetangen

  • 19. mai 2019
  • Tid brukt: 01:02
  • Distanse: 2.9 km
  • Totalt: 873.2 km
  • Vær: Overskyet men solen vant siste halve dagen.
  • Økonomi:
    • Minus 6 kroner
    • Dagens: 500 kroner
    • Båtbillett: 387
    • Kost: påspandert
    • Tilbake: 219 kroner.

Noe av det aller beste med å være på bortebane er at jeg ikke stiller meg på vekten og veier meg hver dag. Noe jeg ihvertfall har gjort 3 ganger om dagen. Nå aner jeg ikke hva jeg veier, men er nok en kvinne mellom 90 og 100 kilo ennå, men en sterk en, ihvertfall.

Spiser sundt på veien, med litt ekstra har det blitt i helgen. Deilig å hvile og treffe masse hyggelige folk.

Fikk på meg sekken i ettermiddag, noen ekstra kilo er kommet på lasset. Slik som påfyll av Havregryn, sponset av Møllernes og Muslibarer sponset av Coopen på Ranheim, samt broderi og noe annet småtteri, som f. eks tran. Noen truser er forlagt, til fordel for mere biotex. Livet på veien skal lære meg å gi slipp på jordiske eiendeler, men noen ting er fremdeles et must.

Gikk fra Anker Hotell, en solotur, mens Bernt gjorde noe annet. Pilgrimstempoet kom tilbake, kroppen kom i «gå-sakte-aksjon» og det føltes herlig.

Nå sitter jeg på dekk med Bernt, på vei til Fredrikshavn, og nyter solen.

Farvel Norge!

Innsikt: kiloene jeg har lagt på meg har nok beskyttet meg mot å «gå for fort» i livet. Kanskje kan jeg få roet nok ned til at kroppen stoler på meg, så kanskje vil kroppen slippe noen kilo på veien?

44: Vestli-Oslo Sentrum

  • 15. mai 2019
  • Tid brukt: 05:25
  • Distanse: 18.7 km
  • Totalt: 870.3 km
  • Vær: sol og varmt
  • Regnskap
    • Forrige saldo: -120
    • Budsjett: 500
    • Utgifter:
      • Trikk og T-bane: 36
      • Kost: 350
    • Ny saldo: –6

Tok T-banen til Vestli og startet vandringen der jeg slapp den i går. Skulle ‘gønne’ på, men så gikk jeg i ring og fant ikke starten på løypen, det krevde litt energi kan du si. Gikk feil flere ganger i dag, men aldri langt fordi jeg er god på å se på kartet. Mye støy når man går inn i en by, men jeg har sett ufattelig mange vakre bosteder rundt Oslo. Hyggelig på Vestli, hyggelig på Fossum, Stovner, Furuset osv., men først på Østre Aker Kirkegård kunne jeg ta pause uten uten for mye lyd overalt. Der satt jeg på en benk og spiste havregrøt og tenkte på min bror som døde for under 2 år siden. Han likte ikke jobben sin. Han likte ikke de han jobbet med. Likevel dro han på et julebord, drakk altfor mye sprit og derifra kom han aldri hjem. Lærdommen i dag var at jeg aldri skal gjøre noe som helst i livet jeg ikke liker mer. Jeg vet hvordan det er å ikke greie å deale med underlegenhet, tilkortkommenhet, føle seg som en dust, bli sett ned på, ikke bli sett. Alle mennesker som utløser dette i meg skal jeg straks slippe fri fra mitt nærvær.

Min brors liv skal ikke ha vært forgjeves for mitt liv, så i dag lærte han meg noe.

Vel fremme på Schous Plass tok jeg en utepils på Memphis og fortalte kelneren om turen. Jeg tror rett og slett ikke at han trodde meg. Han om det. Han har nok hørt mange skrøner i sitt liv og tenkte kanskje at denne toppet alt. Han ble bare fjern og ristet på hodet. Jaja. Så gikk til en bestilt hudtime på Oslo Hudpleieklinikk. Rart å være andre steder enn på Cabina, som er mitt gamle sted, men nye utfordringer står i kø, så mennesker som vil meg vel,,må jeg ihvertfall tåle. Vel anvendte penger, utenfor budsjett. Om en måned når jeg er i Tyskland, skal jeg bestille meg fottime også.

Kjenner glede over å nådd et delmål, men kjenner også en enorm trøtthet. Det blir tidlig kveld.

Innsikt: egenomsorg er viktig.

43: Lindeberg-Vestli

  • 14. mai 2019
  • Tid brukt: 06:52
  • Distanse: 20.2 km
  • Totalt: 851.6 km
  • Vær: Kaldt om morgenen, varmt etterhvert
  • Regnskap
    • Forrige saldo: -258
    • Budsjett: 500
    • Utgifter:
      • Trikk og tog: 59
      • Sushi+vin: 303
    • Ny saldo: -120

Møtte en annen pilegrim i dag. Nico het han og var fra Tyskland på vei til Nidaros. Minnet meg om sangen Biko. Beundrer andre folk som går så langt, eller tenker at de er bra skrullete. Begge deler krever respekt. Som Kjartan i Dum Dum Boys har sagt på sin siste plate: Jeg har det i meg.

Sleit litt i dag, men så kom skogen. Da går jeg fort. Kroppslige vondter forsvinner i skogen.

Innsikt: fortvil ikke når målet er nært. Helt naturlig å bli sliten. HOLD FOKUS. Gå som en lærd!