• 28. august 2018
• Tid brukt; 08:05
• Distanse: 22.3 km
• Totalt 433.5 km
• Været: oppholdsvær og vind

Heldigvis stod ikke våre tyske venner opp før kl 07:00 mot kl 05:00 normalt, som de fortalte. De vandret langt og tidlig. Vi vasket ut Ryphusan skikkelig etter at de var gått, ristet mattene etc. Så glad for liggeunderlaget jeg har tatt med, som jeg legger opp på lakene, som gud hvem hvor mange pilegrimer har lagt. Koselig sted. Godt minne. Og stemplene der er kule. Et med fjøset på og et hvor Saruman fra Lord Of The Rings er på.

Nå er vi fjellet. Viddene ligger der åpne og innbydende og det er bare å vandre på. Denne dagen føltes lang, men været var ok, så da skal man ikke klage. Nedoverstigningen til Kongsvoll var via Vårstigen, et sted jeg lenge har hatt lyst å vandre på. Ulænt og kronglete var jeg lite forberedt på, så de siste 2 km tok vi asfalten fatt for å rekke en øl før middag (ellers ville vi ikke rukket middagen en gang). 5 retters middag inntatt, luksusvandrer så langt, sovnet 09:15, selv om jeg lovet å holde meg våken lengre. Det var ikke mulig. Helt utkjørt.

Innsikt: å lytte til kroppen og ta den på alvor innbefatter å legge seg tidlig og.

• 27. august 2018
• Tid brukt: 06:04
• Distanse: 16.5 km
• Totalt: 411.2 km
• Været: Utfordrende vått.

Sekkene ble en middag og noen brødskiver lettere, men det var umerkelig. Helt klart merkbart tyngre sekk og i dag startet strekket med et jevnt sig i slak motbakke. Da er det bare å finne tempoet som passer seg selv og snakke minst mulig. Vi snudde oss mye og så utover Oppdal som ble lengre og lengre borte og igjen undres jeg over hvor nytt alt virket. Jeg har jo kjørt strekket plenty ganger, men aldri fått med meg konturene i landskapet på dette viset. I går gikk vi i skogholt, i dag kom vi oss over det, mens regnet bøttet ned. Selv om vi var utstyrt med regntøy, ponsjoer og fjellduker var vi våt inn til beinet. Vi fikk et fint stopp i kapellet på veien. Et vakkert sted, hvor jeg begynte å skjønne at jeg hadde virkelig tenkt å vandre. Jeg har egentlig aldri følt at dette var mitt valg, men noe som driver meg til det. Beste driven i livet det.

Noen kilometer fra Ryphusan, slo Bernt til en Jegersnaps og det hele gikk litt lettere. Ufattelig godt å se et fjøs, hvor vi skulle sove. 15 sengeplasser på rad og rekke. Uvant, for bortskjemte byveitja, som jeg er blitt. Det var et tysk ektepar der, som nøt godt av vinen vi bar med og de gikk å la seg kl 19:30, det var ikke noe annet å gjøre for oss heller, så vi la oss like etter. Jeg lovet John Arvid at vi skulle være lengre oppe kvelden etter.

Innsikt: Kle på seg regntøy før det blir for gale.