6 dagers vandring i nærområdet rundt Trondheim er da en fin feiring, vel? Turen er beskrevet i Bernt sin blogg.

Å lytte til seg selv betyr å være åpen, sårbar og tilgjengelig for det som kan føles feil, men som er rett, fordi det er deg.

En grunn til at du har motstand mot å drive med personlig selvutvikling er at du lytter til din mor og far ennå. Selv om du er uenig med de, selv om de er døde, så lytter du til de. Egoet har overtatt rollen. Du stoler ikke nok på essensen i deg selv, til at det er nok å ta vare på deg. Du tror ikke at du trenger det. Vittig i grunnen, for redselen for å miste noe som føles som en sperre, blir større enn behovet for å bli trygg i deg selv. For det du risikerer med å gjøre jobben er å miste den delen av deg selv som lytter til andre. Du er for lojal mot det gamle, men dette visste du vel 🙂

Har du et psykologisk imunforsvar som støtter deg igjennom dagen? Som hjelper deg, så du ikke tror at det er noe feil med deg når andre opptrer som idioter? Som lar være å fordømme deg selv eller andre? Hvis ikke, så hjelper det å lese disse ordene som skaper en imunitet mot folk som er fulle av seg selv og det negative. Du har en stor gave foran deg – denne dagen. Ha det gøy.

Du verden, det er lett å gå i gamle spor, rett i fella, rett i smuget der du blir banket opp, gang på gang, i stedet for å gå på den breie, åpne, opplyste flystripen, der livet føles lett. Det føles kunstig og unaturlig å velge noe nytt og trygt å velge noe gammelt, selv om man må sloss, som om noe inni deg sier at livet ikke skal være godt. Som om du svikter noe om du velger noe enkelt. Marker på kartet hvor du vil gå, ta løpefart og gjør det!

Egoet har en innbilt suverenitet som skaper hardthet og avstand, en korrekthet konsentrert i en giftig tunge, som står i veien for pusten og som gjør deg svak som porselen på innsiden, insisterer hardnakket på at det er best at fornedrigelsen, aleineheten, uverdigheten og fortvilelsen ikke synes, for det trenger regler og moral for å være verd noe i seg selv. Det er lett å tenke at dette er helt spesielt for deg, det er det altså ikke, og du tør ikke å gi slipp på driten, for du er redd for at det skal bli feil. Og det blir det, så lenge du ikke orker å avsløre deg selv. Oppdage friheten.

Bo jo cie kochom = fordi jeg elsker deg. Seriøst. En av mine første bandforelskelser. 16 år oppdaget jeg De Press. Jeg visste ikke hva det betydde den gangen da, men jeg stolte på de. Jeg stolte på musikken og det har jeg grunn til nå, som den gangen. Noe rett gjorde jeg uten å vite eller styre det som skjedde. Fordi jeg elsker deg: 

Så prøver ditt sårete ego å ta seg best mulig ut, fake smil med hardpakket tristhet og fortvilelse som foundation, dyttet inn i et photo som helst skal tiltrekke seg ‘likes’, i håp om at noen der ute kan resonnere og avsløre det som ikke er så visuelt. Du skriker om hjelp men du hvisker om været. Det blir fint vær i morgen, over hele landet. Det blir fint å leve hele tiden, når du orker hele deg selv.

Dilemmaet er blitt en gammel vane og har overbevist hjernen om at «sånn er det med den saken». Så egentlig sitter du fast i det konstruerte problemet/historien som bare er tanker, som hindrer deg i å gjøre noe annet, fordi avhengigheten til tanken er styrende og står i veien for noe nytt. Hvis du gir slipp på dilemmaet, kan det føles som å svikte noe, men det går over. Etterpå kommer friheten.