137: Garmisch-Partenkirchen – Mittenwald

  • 6. september 2019
  • Distanse: 22.9 km
  • Totalt: 2739.8 km
  • Tid brukt: 8:06
  • Innkvartering: Alpenhotel Rieger

Nok en gråværsdag, men uten nedbør. Uansett, de flotte fjellene omkring oss fikk vi ikke se. Men vi så nå i alle fall hoppbakken. Vi startet fra Garmisch-Partenkirchen og gjorde unna 200 høydemeter på de 5 første kilometerne. Høyeste punkt i dag var på 1021 m.o.h.

Dagens opptur var nok etter Klais, hvor vi en liten bit fulgte den gamle romerveien. Det vil si, denne veien ble brukt lenge før romerne. Det gikk en gammel handlesrute her som allerede 500 f.Kr. ble brukt av kelterne når de handlet med etruskerne. Skikkelig historisk grunn med andre ord.

Forøvrig gikk den siste delen av dagen i fint alpelandskap med grønne enger og mange utløer. Framme i Mittenwald tok vi inn på suite i Alpenhotel Rieger, siden det var det eneste vi fant ledig. I skrivende stund er Betty nede i svømmebassenget/saunaen. Vi har det ikke ille, nei.

Innsikt: Godbitene på vandringen kommer overraskende og uventet.

136: Oberammergau – Garmisch-Partenkirchen

  • 5. september 2019
  • Distanse: 21.6 km
  • Totalt: 2716,9 km
  • Tid brukt: 7:21
  • Innkvartering: Atlas Posthotel
Klosteret i Ettal

«Den Tysk-Østerikske Hoppuka fra Garmish-Partenkirchen». 1. nyttårsdag helt siden det året jeg ble født. Og det tok mange år før jeg greidde å uttale det uten å slå krøll på tunga. Vi vandret inn mot byen med tungt lavt skydekke og et pissregn som var en norsk vestlandsfjord verdig. Zugspitze ante vi bare noen vage konturer av før regnet kom på slutten av dagen. Blir som når vi ferierte i Lofoten: Vi så alle fjellene…. de nederste 200 metrene av de.

Utsikt mot Zugspitze

Vi startet i fint overskyet oppholdsvær fra Oberammergau, vandret langs elven Ammer innover Ammertal, før vi tok inn til Ettal. Deretter bratt ned til Oberau. I Oberau ligger forøvrig Birkenstock-fabrikken. Fra Oberau fulgte vi nokså slavisk elven Loisach til Garmish-Partenkirchen.

I Garmish-Partenkirchen tok vi inn på Atlas Posthotel hvor Tore, som blir tredjemann på laget noen dager, allerede var innkvartert. En god middag, en god prat med Tore, og nå er det kvelden.

Innsikt: Du verden hvor vått alt kan bli.

135: Bad Bayersoien-Oberammergau

  • 4. september 2019
  • Distanse: 18.9 km
  • Totalt: 2695.3 km
  • Tid brukt: 7:06
  • Innkvartering: Hotel Wittelsbach

Varm fin solskinnsdag fra Bad Bayersoien til Oberammergau. Vi fulgte dalen Ammertal med elven Ammer i bunnen, men istedet for Via Romea som går i dalbunnen gikk vi fra Saulgrub til Wurmansau for å følge Maxmilliamsweg som går mer oppe i dalsiden til Unterammergau.

Før vi tok fatt på stien fant vi en åpen kro i Wurmansau hvor vi tok en forfriskende dunkel i finværet.

Det ble en nydelig dag med full Sound-of-Music-stemning i varm solskinn. Herlig med litt fjell på alle kanter igjen.

Tredje dagen sammen med Betty i denne omgang. Det er tydelig hun er mer inne i det enn meg. Ryggmusklene kranglet på slutten av dagen, men av erfaring vet jeg at det blir bedre i morgen. Gleder meg til turen videre gjennom Alpene og satser på å komme godt inn i Italia før jeg må vende nesen hjemover igjen.

Innsikt: Ryggen blir bedre igjen etter tredje dagen.

134: Schongau-Bad Bayersoien

  • 3. september 2019
  • Distanse: 25.9 km
  • Totalt: 2676.4 km
  • Tid brukt: 9:23
  • Innkvartering: Bayersoier Hof

En spennende vandredag. Fikk vandre noen kilometer i skikkelig villskog ved en livlig elv. Strabasiøs sti, så det var skikkelig arbeidssomt, men på en god måte. Man glemmer seg selv, både fysiske og psykiske saker og da er man der man skal være, i naturen.

Fortiden er en plage og jeg vil ikke at den skal plage meg noe mer, derfor arbeider jeg med meg selv og synes at det er en slitsom, men bra prosess. Noen må fri seg fra dritt og lort som holder energien tilbake, som begrenser en selv, som gjør at livet ikke oppleves så vakkert som det er.

Veldig fornøyd i dag fordi jeg fant turgleden tilbake. Det har vært mye etappetenking forstod jeg i dag. Også ble jeg veldig trøtt da Bernt kom, som om noe ansvar slapp taket. Nå er jeg ‘on track’ igjen. Gleder meg til i morgen.

Byen vi var i; Schongau med sine 12000 innbyggere hadde BY-WIFI. Litt Vittig. Ikke så vakker by, har vel fått skikkelig juling under krigen. Byen ble flyttet på 1300-tallet fra et annet sted, så gamlebyen fikk vi ikke sett.

Nå er vi skikkelig på landet. Koselig sted med et godt vertskap. Svineknoke var det de hadde, så vi tok i mot.

Innsikt: menneskene vil meg vel.

133: Lechblick-Schongau

  • 2. september 2019
  • Distanse: 18.6 km
  • Totalt: 2651.5 km
  • Tid brukt: 6:16
  • Innkvartering: Hotel Blaue Traube

En vandredag mindre.
En dag nærmere Roma.

One Day shorter of breath.
One Day closer to death (Pink Floyd)

Perfekt vandre vær i dag. Hviledag sammen med Bernt i går i Peiting.

Tok taxi tilbake til dit trackingen stanset på lørdag. Glad jeg ikke har begynt å lefle med å hoppe over eller godta transport som en del av reisen.

Vi leverte nøkkelen på hotellet og fikk en regning, men vi har betalt og viste kvittering, hvorpå hun viste skjermen sin og der stod det ikke.

Alt ordner seg. Hun fant det etter en stund. Booking.COM har mye å passe på og Bernt som jobber med sånt, sier at sånt skjer nok ofte etc., og tar det helt med ro. Jeg blir redd for å bli lurt. Redd for å ikke bli trodd. Redd for at det skal bli et styr. Altså: redselsstyrt atferd. Ikke bra. Som Bernt sier: det er ingen som kan lure oss, hvis du blir trekt to ganger, så ordner selskapet opp. Vi har de i ryggen. Ingen hotell kan holde på med sånt. Og jeg vet det jo, men følelser er ikke rasjonelle. De er styr av noe gammelt innlært. Igjen… Gamle trossystemer. Gamle overbevisninger. Da jeg vokste opp fikk jeg høre mye av de voksne at de fleste andre var idioter og ikke til å stole på. Særlig leger gikk det ut over. Folk som tjente godt. Folk som trodde de var noe. Folk som kunne lure oss. Det er 50 år gamle overbevisninger jeg arbeider med. Jeg er redd for å bli lurt. At det skal være sant at noen vil ødelegge for oss.

Denne reisen skal gi meg ihvertfall 60 nye møter i resepsjonen på hoteller, så jeg skal få øvd meg godt på de redselsstyrte trossystemer. Pulverisert de, for jeg vet at menneskene på veien vil meg godt og jeg har ikke møtt noen som vil lure meg, det foregår på innsiden.

Innsikt: interessant å møte gammelt gjennom nytt.

132: Landsberg am Lech – Lechblick

Tøff dag. Trodde jeg skulle vandre langs en elv og så ble det masse opp og ned, sånn Geitfjellet-opp-og-ned-aktig, med masse røtter å snuble i. Litt utrolig at jeg tror at dagen skal bli flat vei, når jeg er blitt så god på å lese kart, men sånn er det, når man lener seg for mye på sin mann. Da kan overraskelsene komme. 🙂

Bernt ventet på meg og selvsagt gråt jeg. Det gjør jeg bestandig. Gjorde det også som barn. Ble veldig kritisert for det, men klart, når du passererer 55 år, da er det på tide å gi faen.

Innsikt: jeg gir faen!

131: Graben-Landsberg am Lech

  • 30. august 2019
  • Distanse: 24.5 km
  • Totalt: 2607.2 km
  • Tid brukt: 9:43
  • Innkvartering: Gästehaus Sarker

I dag har jeg brølt for klima jeg også.
Alt for varmt uansett hvor man er på jorden. Nest siste dagen i august og det er nesten ulevelig å vandre.

Gikk tom og helt i kjelleren 5 km før hotellet. Inn på en Rewe butikk, ringte hjem, gråt litt, kjøpte melon, nøtter og en cola. Ble god som ny. Merkelig nok. I tillegg var klokken rundt 19 og solen varmet ikke på samme måten.

Kveldsgåing i mørke var noe nytt. Møtte på en hindring og da er jeg glad for å ha vært punker. Stengt gangfelt over en bro. Jeg bare gikk rett igjennom. Glad folk hadde gått hjem fra jobb så jeg slapp mas. Litt risikofylt men jeg orket ikke å plusse på flere kilometere. .

Vandringen gir nok bevegelse, mening,
Øker viljestyrken, utholdenheten og jeg har en retning. Koser meg. men er glad for at aleineheten blir til tosomhet i morgen. 4 måneder har jeg vært i ett med veien, siden Lillehammer rett og slett.

Innsikt: Når jeg går inn i det som er, forandrer det som er seg.