202: Dovre – Dovreskogen

P8081320
  • 8. august 2020
  • Distanse: 11.6 km
  • Tid brukt: 4:29
  • Total distanse: 4004.4 km
  • Innkvartering: Thon Hotel Otta

Det ble buss tilbake til vandringens slipppunkt. Bussen gikk ikke før kl 13:00, så det ble en slakk morgen med butikkkjøp av proviant, og så møtte vi på første omtalte vandreparet fra gårsdagen i parken.

Var trøtt og tung i kroppen de første 5 km, hodet forbanner kroppsvekten og jeg utsetter temaet en dag til, men må bare si at det er på grensen av hva man kan klare i fedmegrad 2, men jeg har trent opp viljestyrken, så det går ennå og nå er det ikke lenge før denne reisen er over.

Vi fant den fine pilegrimsstien og plukket villjordbær absolutt hele veien. Fordi det bare var oss to ble samtalene slik vi bruker å ha de og med en lite sting av vemodig andektighet og gjennomgang av hva reisen har gjort med oss.

IMG_20200808_164728
IMG_20200808_164801

Ihvertfall har reisen bidratt til et dypere møte med ny visdom og en større brennende kjærlighet og oppmerksomhet for gaven: selve livet. Reisen har bidratt til å være oppmerksom på og ikke bli fengslet av de negative tankene og den forvirrede spinningen som hjernen ofte kan utføre. Reisen har bidratt til en mer nyttig bruk av de nødvendige avgjørelsene som hele tiden måtte gjøres i alle opplevelsene dag for dag.

Denne minutt til minutt opplevelsen har påkrevd en tilstedeværelse, som igjen har bidratt til et åpnere og ærlig hjerte i møte med de menneskene som jeg har møtt på min vei. Dette ser jeg på som den eneste nyttige måten å oppleve livet på, i stedet for å bare eksistere opp i tankene og regissere det som skal gjøres eller å bli sagt, uten å lenger «slepe» med meg alt det gamle. Friskheten har endelig fått være dominant. Ikke noen kalkulert atferd, men mere spontant og ekte, hvor ydmykhet og takknemlighet har blitt en større del av mitt hjerte og min atderd.

JEG EIER MEG SELV MER.

Å hver dag ta ansvar for selv, for å legge dagene tilrette for det ukjente har vært en dynamisk og vanskelig prosess, som jeg har ønsket velkommen. Reisen har gjort meg modigere til å møte livet uten å arrangere det i det vide og det brede. «Se hva som skjer» har vært en større greie.

En kort etappe i dag, men lang nok på en god måte. Topper det med en middag på Steak House. Nyter kvelden før nest siste etappe i morgen.

Innsikt: steg for steg, tilstede!

IMG_20200808_170211
Lunsj ved 4000 km siden starten på vandringen
IMG_20200808_155705
IMG_20200808_193050

201: Hundyrju (Hjellseter) – Dovre

P8071288
  • 7. august 2020
  • Distanse: 15.2 km
  • Tid brukt: 7:09
  • Total distanse: 3992.8 km
  • Innkvartering: Thon Hotel Otta

Ganske så rett opp i starten, men som Guri på Hagaseter sin morfar sa det: «start i samme tempo, som turen avsluttes i». Et godt råd.

For hvert steg opp i høyden ble det litt kjøligere og selv om solen skinte, måtte vindjakken på. Kjenner jo at jeg drasse på ekstra vekt på kroppen og har mine sedvanlige styremøter rundt temaet, som jeg igjen utsetter en dag til i bloggen.

Et utrolig landskap, så åpent og nakent. Så langt øye rekker, ser man fjell med mose på. Fine stier å vandre på. Litt mye rødvin i går, men formen var ok.

I dag tok jeg meg sammen og delte med noen vandrere, som kom oss i møte, om den lange vandringen jeg har tilbakelagt. Synes alltid at det er et styr å forklare dette med etterslep-strekket som gjøres nå, men jeg hadde en god dag for å dele litt mere. Vi møtte på et par på det høyeste punktet, Allmannrøysa (1206 meter) som hadde vandret en del og lurte på hvordan Italia var å vandre i. Jeg delte litt og det er helt greit. Vi møtte en gjeng damer (og en mann) på felles tur, i regi av firmaet: Lev Nå. Vi delte litt og de delte litt og jeg vet bare med sikkerhet at en slik tur skal jeg aldri på.

Det mest interessante møtet var et par som var på dagstur. En mann og en dame, som stilte gode spørsmål vedrørende Stiklestad – Roma prosjektet. Han lurte på hva en slik tur kostet og siden jeg har spart på alle kvitteringene og ført regnskap, så var ikke det vanskelig å svare på. Dama, som har leitet bloggen opp og kommentert på Facebook, Ragne Sannes Eskerud lurte på hva jeg skulle gjøre da jeg kom til mål. Det vet jeg ennå ikke, men jeg foreslo en champagneflaske og en spa. Hun kvitterte med: «Hva med en hengekøyeovernatting». Det blir det ihvertfall ikke for har sovet mye ute i sommer, men jeg lover, jeg blir nok euforisk og glad.

For hele prosjektet har bare vært en sann glede og berikelse. Ikke alle kan gå til Roma, men alle kan lage sitt eget Roma, ta kontroll over de daglige gjøremål og lage seg «lommer» med luft, som er både utviklende, utfordrende, livgivende og ikke minst, som gir fred. Sjelefred. Det er vel det alle vandrere prøver på. Meditativ gange, for oss som ikke så lett kan sitte i ro, men som trenger stillheten for å høre hva sjelen vil, så vi kan lære oss å stole på at livet har en plan for oss. Vi som trenger å minnes på at livet er en vidunderlig dans og gave, som vi kan danse som vi selv vil og føle oss fri, Vill og Glad i.

Livet skal ikke bare være et slit og har livet blitt for slitsomt, så finnes det veier til Rom, som kan gåes og nåes og som er innafor.

Vårt følge tok bussen til Dombås og blir plukket opp av en sønn der. Vi, Bernt og jeg fortsetter ferden. Ikke mange dager igjen, hver meter har noe å fortelle meg og jeg lytter alt jeg kan, fordi hverken denne vandringen eller livet varer evig og jeg blir så inderlig minnet på mitt eget ansvar og min egen lyst til å være voksen og ansvarlig for det jeg får i gave: Hver en ny dag, gir ny innsikt, som jeg etterhvert greier å penetrere gjennom alt det gamle som ikke trenger mere plass i dette livet.

Vi ble fraktet til Otta av en av sønnene til eierne på Hageseter. I dag ble det real turmat og tidlig i seng.

Innsikt: hvert steg er viktig

IMG_20200807_090402
Hageseter ruler
P8071294
IMG_20200807_142856

200: Furuhaugli – Hundyrju

P8061256
  • 6. august 2020
  • Distanse: 15.3 km
  • Tid brukt: 6:34
  • Total distanse: 3977.6 km
  • Innkvartering: Hageseter Turisthytte
P8061250

Startet på Furuhaugli, der vi stoppet i går. Hver meter av denne vakre reisen, som også livet er, betyr alt. Hver ny dag, hver ny avgjørelse forandrer reisen.

I dag kan jeg med glede fortelle at turen var lett. 8 timers pansersøvn gjør susen. Været var på vår side også og terrenget var slik at jeg slapp og forholde meg til mine 30 kilo for mye på kroppen. Kun et sted, gjorde det seg gjeldende, det var i helt ulendt terreng og da kjenner man seg selv på gangen.

En slik tur gir en god innføring i hvordan det står til fysiologisk og det er en nødvendighet å få seg en realitetssjekk. Hva vil man bruke livet sitt på? Hvor vil man ha gått og hvor vil man gå? Det man er kvinne over kan man bestemme, resten må man tåle at universet viser vei. Og alt som skjer på reisen vet man jo ikke. F.eks fikk vi godt gå-vær, vindstille, overskyet, og på slutten av vandringen tittet solen frem.

Det var spesielt høytidlig å gå kongeveien. Bernt, som kan historien spurte vennlig om han kunne få holde et foredrag og jeg takker han evig for hans gode hode og hans kunnskap.

Flyten i dag gjorde at jeg ikke ser mørkt på de fire neste dagene som skal sette et punktum for denne vakre reisen, som jeg aldri ville vært foruten. Stiklestad – Roma, det er da noe. Kunne jo nøyd meg med den etappen jeg gikk fra Lillehammer til Roma og sagt at det var godt nok, men det er fullt mulig å gjennomføre det hele. Kanskje en eller annen, en eller annen gang, går hele vandringen fra Stiklestad i ett til Roma. Da banker de denne reisen, men foreløpig står denne turen, gjennomført av meg, solid aleine, som enestående, utfordrende og med glede.

Kan anbefales alle som trenger et år av det daglige hjulet. Troen på hverdagen er tilbake fordi jeg fikk fred nok til å «gå meg til» en bedre utgave av meg selv.

Middag snart. Hagesenter leverer. Selve indrefileten på Dovre. Det åpne landskapet byr på det hele.

Innsikt: hver dag byr på nye eventyr som skal håndteres.

IMG_20200806_101141
P8061235
P8061232
P8061244
IMG_20200806_102546

199: Hageseter – Furuhaugli

P8051229
  • 5. august 2020
  • Distanse: 13.7 km
  • Tid brukt: 6:28
  • Total distanse: 3962.3
  • Innkvartering: Hageseter Turisthytte

Da var vi pang i gang igjen med siste etappe fra Hageseter til Otta, for å Endeliggjøre Romaturen fra Stiklestad til Roma. Først gikk jeg fra Stiklestad til Hjerkinn i 2018. Like før påske i 2019 startet jeg fra Hjerkinn på ski, i lag med Bernt. Kort etappe til Hageseter, siktet mot Grimsdalshytta, men pga mye videverdigheter, ble vi hentet ut av Røde Kors i fjellet (kan leses om her) og måtte se bort i fra etappen, helt til i dag.

Resten av turen er vandret, fordi jeg startet fra Otta og gikk til Lillehammer før påske, etter påske, startet jeg fra Lillehammer 30. April og gav meg ikke før jeg ankom Roma 16. November. Den lengste etappen av de alle.

Nå snakker vi en ukes tur i Dovre fjellene, i godt lag og med base på Hageseter. Her er servicen upåklagelig og i dag gikk vi fra Hageseter til Furuhaugli og ble hentet i bil der, tilbake til basen.

Det regnet og vinden tok oss hardt i kastene. Fullt regntøy, ullhansker og lue. Tusen tanker for gjennom hodet og det gjelder som før, å overvinne de alle. Pusten gikk som på en gammel hvalross og beina føltes etterhvert som om de var to blylodd. Jeg ble kjempeskuffet over formen, men jeg vet jo at den kan variere fra dag til dag, men det er for mitt vedkommende et større tema, som jeg skal utbrodere etterhvert som dagene går, i bloggen.

Har lengtet etter skrivestemmen min. Den er veldig av og på i livet mitt, men jeg skal fullføre denne turen i skrivende form.

I fjor, på denne dagen, gikk jeg 25, 7 km, til Meiningen i Tyskland, dagene før og dagene etter var fyllt til randen av 2-milsetapper og jeg fatter og begriper ikke at det gikk an. Men på et mystisk vis ble jeg bært fram.

Det går sikkert an å underkjenne denne turen utad, men inni meg er den verd gull. Det er noe jeg har gjort for meg selv for å kjenne meg selv bedre, for selvrespekt, for egenverdet, for å strekke meg, for å våge å være og leve i dette livet.

Jeg vet ikke om noen andre kvinner, i moderne tid som har satt dette fotavtrykket på denne distansen. Jeg vet om en som har gått fra Oslo til Roma, det var blant annet hennes bok som inspirerte meg til å gjennomføre.

Jeg har gått hver centimeter og akter å gå hver centimeter, helt frem. Dvs siste etappen til Otta.

Jeg har ikke ennå kommet helt fram, det venter på seg i noen dager til.

Men jeg vet at det har gitt meg muligheter til mere soliditet og støtte i meg selv og det var poenget.

Livet mitt blir før og etter, ingen tvil derom.

Snart er det middag. Jeg har hentet meg inn. Satser på god restitusjon i form av søvn. Er omringet av Bernt, Tore (gåmaskinen som gjestet turen 3 dager i Tyskland) og hans kone Grete. Trenger ikke aleine tid på denne distansen. Trenger at folk har lyst til å være med meg og at de bærer seg selv og det gjør de, til gangs. Jeg er i godt selskap.

Været er på bedringens vei, akkurat som jeg 🙂

Innsikt: form er ferskvare.

P8051202
P8051204
P8051221
IMG_20200805_160250
IMG_20200805_152210
Lappete hansker og plastrede briller

Guddommelighet

Nytt album: Inn & Ut av Oba (1/6-20). Låt: 1/12: Gudommelighet. Betty Stjernen/Frode Dyrli Angelsen

GUDDOMMELIGHET

Tekst: Betty Stjernen
Melodi: Frode Dyrli Angelsen
©2020

Det hender at vi føler oss
Ensom og forlatt
Våger vi å nærme oss
Vår egen indre skatt?
Juvelen som kan hjelpe oss
Å føle oss noe verd
Tunnelen ut av mørket
Er forsvart med gamle sverd

Kanskje må vi vandre
For å lære oss å gå
Kanskje må vi slippe
Tanken mens vi får

– ideen om verdien av livet som vi rår

Guddommelighet, Guddommelighet
Bli hos meg – Vær i meg

Føler du deg noksagt
Og den som ikke kan
En som ikke strekker til
Eller den som bare slåss?
En som ikke mestrer
Eller klarer dagens krav
Er det mulig å slippe taket
Og finne sjelefred.

Kanskje må vi streve
For å lære oss å leve
Kanskje må vi angre
For å få til å forandre
Kanskje slippe tanken
Mens vi ennå kan forstå

– at livet det må leves mens det foregår

Guddommelighet, Guddommelighet
Bli hos meg – Vær i meg

Fint å komme ut av
Egen selvgodhet
Å menge seg med skogen
Som bare står og vet.
I flere hundre år har
De samme trær stått støtt
Mens vi går hit og dit
Og aldri blir fornøyd

Kanskje er vårt mørke
Bare innbilt svart
Kanskje er demonen
Tanken som satt fast
Kanskje kan vi se på
Det som selvmedlidenhet
Og slippe gamle tanker
Som en gammel sekk potet

Har vi rette ordene
Som trengs når noen slit
Er vi bedre rustet
Eller også full av drit
Kan vi gjøre oss tilgjengelig
Ekte, stor og raus
Kan vi holde oss for god
Til å være stengt og taus

Guddommelighet, Guddommelighet
Bli hos meg – Vær i meg

198: Roma Monte Mario – Vatikanet/Petersplassen

IMG_20191116_132740
Peterskirken i bakgrunnen (Sett fra Monte Ciocci)
  • 16. november 2019
  • Distanse: 10.4 km
  • Tid brukt: 3:10
  • Total distanse: 3948.6
  • Innkvartering: Hotel Emmaus

Siste dagsmarsj inn til Vatikanet i Roma og Petersplassen foran Peterskirken. Fin sykkel-og gangvei fram til Monte Ciocci, tror vi så ut som pilegrimer siden mange smilte og hilste vennlig på oss. Ved Valle Aurelia møtte vi Vilde og Ruben som gikk de siste par kilometrene sammen med oss. Fra Valle Aurelia gikk vi gjennom travle gater, og rundet til slutt inn på Piazza Pio XII og inn på Petersplassen (Forum Sancti Petri).

Det har vært et privilegium å få følge Betty på denne turen. Både som medvandrer på flere av strekkene og som kontroll-, planleggings- og booking-senter basert i Trondheim..Og jeg har fått brukt kartinteressen min som jeg har hatt siden jeg var guttunge. Men det er Betty som har gjort jobben. «På gølvet» som vi sa i gamle dager. Jeg har alltid vært imponert over Betty, og jeg har ikke blitt mindre imponert etter denne bragden. Takk for følget.

197: La Storta – Roma Monte Mario

IMG_20191115_123516
  • 15. november 2019
  • Distanse: 14.3 km
  • Tid brukt: 4:43
  • Total distanse: 3938.2 km

En vakker dag kommer den siste dagen i livet. En vakker dag kom den siste dagen før dagen for innmarsjen i Roma. Satser på at begge dagene oppleves med samme ærbødighet og takknemlighet og trøtthet.

Det har vært et spennende prosjekt, en innholdsrik reise, hvor det eneste jeg har hatt kontroll på har vært retningen, lengden på dagens etappe og det jeg har hatt opp i sekken. Ellers har vandringen bevist at det er lite vi har kontroll over og det vi møter i livet, møter vi med oss selv. Jo større åpenhet, jo mere får vi med oss og i det enkle, stillheten, lyttingen, sensingen, ligger tilgangen til kjernen i oss selv, ihvertfall har jeg opplevd det slik.

Dette blir min siste bloggpost. Hyggelig å bli etterlyst av Elin Hassel Iversen. Anbefaler deg å lese Synnøve Skåksrud sin bok, som gikk her før meg, og til Aage må jeg igjen si, at over 4000 km blir det, fordi jeg må tette hullet på kartet mellom Hjerkinn og Otta (der ble vi jo hentet ut av fjellet av Røde Kors). Det skjer sommeren 2020, så sant det lar seg gjøre.

Takk til alle som har fulgt meg. Er ekstra takknemlig for kommentarer og heiarop. De står seg på bloggen til evig tid, alt på Facebook forsvinner med tiden. Og sant skal sies, denne vandringen hadde jeg ikke greid uten mitt kontrollsenter i Trondheim.

Jeg valgte å dele opp siste strekket i to dager. Været er utfordrende. Sjarmøretappen skal være en trivelig opplevelse og da kan den ikke være for lang i dett været. Kjekt å komme på Petersplassen før det blir mørkt og uten å være alt for våt og kald.

I dag startet jeg dagen med 10 min yoga og rett i en messe med nonnene. Ganske inspirerende med katolsk messe fordi alle får delta med å svare presten hele tiden. Jeg er absolutt ikke tonedøv, så jeg synger med også. Det var nattverd før kl 07:30 også. Det var lover mye regn, så vi strammet sekk og muskler og gikk på. Asfalt de 4 første, så var det mye sti og gjørme. Artig å se spor etter villsvin så nærme Roma. De romsterer rundt i jorden og lager dype groper. Verste regnet kom akkurat i det vi skulle passere en Bar, det ble Expresso med Sambuca og masse regn resten av turen.

Innsikt: Ta deg litt rolig vandretid i livet, du kommer tidsnok fram.

196: Campagnano di Roma – La Storta

IMG_20191114_164259
  • 14. november 2019
  • Distanse: 23.0 km
  • Tid brukt: 7:55
  • Total distanse: 3923.9 km
  • Innkvartering: Casa Nostra Signora

En lang, men fantastisk fin dag for Betty og meg. Det varslede regnet uteble (stort sett). På begynnelsen av dagen gikk vi mye på asfalt og det har vært en del opp og ned i et interessant landskap. Vi tok en lunsjpause i Formello som er enda en av disse gamle byene på en haug.

Etter Formello gikk vi stort sett på stier og gårdsveier. Det er mye snillere med føttene enn asfalt.

Til de som heier på oss og sier vi er snart fremme. Jeg kan love at det ikke føles slikt på tampen av en 23 km dagsmarsj når mørket faller på. Da er det neste overnattingssted, middag, en dusj og en seng som er i fokus.

Dagens middag og seng inntas i et nonnekloster med søte og hyggelige nonner – Casa Nostra Signora. Det passer jo egentlig veldig godt på en pilegrimsvandring til Roma.