173: Pianetto – Santa Sofia

  • 19. oktober 2019
  • Distanse: 6.6 km
  • Tid brukt: 2:37
  • Totalt: 3539.5 km

Nok en minitur pga hotell-logistikk, men det gjør ikke meg noe. I dag var saken: Hvor sakte kan jeg gå 6 km?

Det var et gammelt slott innenfor 1 km og noen gjerder å forsere, litt opp og ned og dermed gikk nå dagen.

Innom en koselig bar, hvor eieren organiserte transport av meg tilbake til hotellet. I morgen tidlig blir jeg kjørt til der jeg stoppet i dag, for så å bevege meg inn i fjellet, uten sekken, for den blir kjørt frem til neste sted. Halleluja!

Har lurt på hvordan mine forgjengere kunne gå så fort. Er jeg virkelig så treig? Men Bernt hadde høytlesning i dag fra Synnøves bok. Hun bodde på dette hotellet, men ble hentet med bil av borgermesteren i Santa Sofia (som jeg også har fått tilbud om å treffe) og kjørt det strekket jeg gikk i dag. De gikk sammen 2/3 av det jeg skal gå i morgen, så ble hun kjørt til Bagno Di Romagna. Det vil si at hun brukte 1 dag på noe jeg bruker 3 dager på. Det snødde da hun gikk her og hun trengte det sikkert, men jeg kan ikke lefle med transport, ihvertfall ikke med den formen jeg har nå. Da er jeg ferdig.

Kom meg veldig etter 2 glass hvitvin og gleder meg til fortsettelsen. Føler at jeg har orden på morgendagen.

Bernt mener at jeg har en psykisk slitasje nå. Aner ikke hva han legger i det, men det er han som får opp og nedturene. Jeg bare vet at jeg må sove nok og tenke klart og ikke gi etter nå.

Innsikt: holde hodet kaldt når det gjelder.

Reklamer

172: Cuerscoli – Pianetto

Nå er jeg kommet på et utrolig spesielt sted. Her er det lagt kjærlighet ned i hvert eneste hjørne. Det føltes som jeg kom til et øde sted og jeg tenkte mitt og lovet meg selv at jeg skulle ta det fint, samme søren, men det ble ikke noe problem.

Jeg har jo vært innom noen hotell i det siste, så jeg vet hvilken rekkefølge som passer best. Levere passet. Få spist og så lande på rommet for dusj og vaske klær.

I morges løp jeg rundt for å finne en å gjøre opp for middagen i går til. Jeg kunne sikkert ha gått uten å betale, for de hadde langt større oppdrag og kunder, enn en pilegrim fra Norge. Blant annet stort bryllup i helgen og i går var det som sagt vinsmaking for kunder fra flere land. Spiste frokost med en av de i dag. Men jeg liker å gjøre opp for meg, så jeg fant en «å plage» med betaling til slutt. Jeg liker ikke å stå med luen i hånden og jeg tror ikke på gratis mat. Hadde jeg bare gått uten å gjøre opp for meg hadde jeg brukt alt for mange tanker på det. Kunne betalt dobbelt for å slippe sånt. På denne reisen har jeg blitt påspandert et glass vin i Tyskland og et i Bolzano, Italia.

Så har Tore og Gry Annett overrasket og Bernt kjørt reisebyrå og bygget meg opp når jeg er som nederst og i dag var det pittelittegranne tøft.

De første 5 km var opp og ned, som f. eks. baksiden av Bosbergheien. Det går greit en stund for jeg liker motbakker, men jeg har ikke noe ekstra krefter igjen. Vet ikke hva som fortviler, men det er godt å ha et kontrollsenter å kjefte på. Ingen av oss hadde sjekket terrenget og alle overraskelser koster. Vi la om resten av strekket og det gikk lettere, selv om det var tungt nok.

I morgen er det ikke lange strekket og jeg må ta buss tilbake, fordi det finnes ikke rom i Herberget fremover. Det er helg og det er proppet til randen over alt, så kilometerne blir ikke så mange de neste dagene, men det har jeg råd til. Særlig kroppen. Og særlig siden det går mere opp og ned. Terrenget har forandret seg. Jeg har forandret meg. Jeg er trøttere og ikke så sterk som før, føler meg mere ydmyk og takknemlig også.

Innsikt: la livet få virke akkurat nå

171: Fratta Terme – Cusercoli

  • 17. oktober 2019
  • Distanse: 18.3 km
  • Totalt: 3519.2 km
  • Tid brukt: 5:51
  • Innkvartering: Borgo dei Guidi

Da jeg våknet i dag, skjønte jeg at det er nå jobben begynner. Jeg er jo ganske så sikker på å komme meg til Roma, helt garantert er man jo aldri, men det er hvordan man tar det, som teller.

Så hva jeg tenker, hvor fort jeg går, hvor langt jeg går, hvor mye jeg er tilstede, er veldig viktige faktorer for at vandringen skal ha sin virkning og være en god opplevelse.

Så, hva jeg tenker er avhengig av hvor fri jeg er gammelt rask, gamle trossystemer, gamle innøvd tanker, kall det gjerne gamle sanger. Folk med alzheimer husker sanger de lærte på barneskolen: Alltid Freidig Når Du Går (en nydelig salme, by the way). Hjernen vil ha sine gamle mønstre.

Jeg gidder ikke å repetere gammelt rask, som underholdning heller, så jeg bare tror at du som leser forstår.

Jeg tok meg på tak og tok med yogaen i morges og bestemte meg for å ha en god dag. Det ble det. Det virker. Rart at jeg ennå blir overrasket over at å bestemme seg funker, men erfaringsmessig, så har jeg bestemt meg noen ganger, uten å ha bestemt meg ordentlig og da virker det ikke. Avgjørelser må taes fra essens, ikke fra løse tanker.

I dag var det en ung mann, ca 30 år, som ropte fra bilen sin. Han sa noe sånt som: Bravo! Du er på vandring. Fra hvor? Jeg ropte fra Norge. Han ropte tilbake: Bravo og der fikk jeg et slengkyss. Du går lettere etterpå liksom.

Så ville jeg slippe en bil over veien. Han smilte. Stoppet bilen gikk ut og spurte om jeg vandret langt. Jeg svarte fra Norge. Bravo! Bravo! Til Roma? Ja, jeg skal dit. Han gav meg en god klem og ønsket meg lykke på ferden. Jeg neiet og smilte og lo og vinket og ja, det hele.

Tredje mann kom kjørende etter meg. Han ropte Singora!, gikk ut av bilen. Han trodde jeg hadde mistet en svart lue. Han forklarte masse på italiensk. Jeg tok han i hånden og takket og neiet. Han snudde bilen og kjørte sin vei.

Skjønner ikke hvorfor jeg kan mistro mennesker sånn. Jeg har jo ikke møtt noen dårlige på min vandring. Jeg ser jo på TV en gang i blant og nyheter leverer ikke sånne historier akkurat. Men min erfaring er nå at verden er full av hjelpsomme fantastiske folk. Det kan fantasien ikke ta fra realiteten. Jeg vet jo at det skjer drit og lort overalt, men brorparten, det meste på jorden er fantastisk!

Der bannet jeg sikkert i kirken.

Jeg er kommet til et sted som produserer vin. Da jeg ankom, kunne de fortelle at middagen var fullbooket. De har sånn vin- og mat-smakingsprosjekt i etasjen under. Jeg er forært overetasjen, hvor de serverte meg utmerket pasta. Løp og hentet ny hvitvin, når jeg sa at den de gav meg ikke var tørr og fruktig nok i forhold til min smak. De har gitt meg tilgang til et kjøleskap fyllt opp av øl, brus, m. m. Jeg spurte om prisliste og neida, ta hva hjertet begjærer, For FREE. Synd jeg ikke drikker øl for tiden. Her kunne vi hatt en skikkelig fest.

Innsikt: åpenhet gir goder man ikke aner.

170: Forlì – Fratta Terme

Tur 170 og i dag 3500 km, ene og alene fordi jeg oppdaget at jeg manglet 400 meter på å tippe over 3500 og da gikk jeg «litt feil», rundet kvartalet en ekstra gang og vips så var vi over den magiske grensen. 4000 km blir det ikke, ikke på denne reisen.

Installert på et stilig hotell. Grand Hotel Terme della Fratta. Det er ikke noe latmannsliv i det hele tatt. Skyndte meg å få av meg klær, dusjet, fikk på badekåpe og prøvde 2 basseng og en badstue, før jeg skyndte meg i dusjen for å rekke middagen.

I morgen har jeg fotmassasje på programmet, kroppsmassasje seinere på dagen og ansiktstime til slutt. Alt er bursdagsgave på forskudd fra Bernt og det er så kult og kjærkomment. Han sier de rette tingene, som f. eks. at det er langt igjen til Roma. 25 gådager. Viktig å ikke tro at Roma er rundt neste sving. Når du har gått 3500 km er det ikke bare å kimse av de siste 45 milene.

I dag var jeg også trøtt, men løypen var ikke så lang. Nå taster jeg mens jeg venter på middag. Ser ikke helt normalt ut antagelig, men hvem bryr seg?

Innsikt: hvem bryr seg?

169: Merlaschio – Forlì

  • 14. oktober 2019
  • Distanse: 22.2 km
  • Totalt: 3484.2 km
  • Tid brukt: 6:43
  • Innkvartering: Hotel Masini

En reise til Roma byr på så mangt. Tusen måter å starte en blogg på og 100 historier å fortelle. Likevel skal jeg slutte å være bloggskribent ved Vatikanet. Jeg har lovet meg selv 3 ting underveis, og den tredje tingen er at jeg ikke skal dele de to andre. Man må hele tiden spørre seg selv: «what’s in it for me? » Skriverutine og dokumentasjon av en personlig reise, is something for me, ellers har jeg behov for å la være å dele slik jeg har gjort. Folk vet jo hvor jeg er til enhver tid, som er litt av poenget med denne reisen, men denne reisen har en ende. Life is not forever og behovet for å være mere privat er blitt større.

Gleder meg til at jeg ikke skal skifte seng og det skal jeg ikke det neste halve året. Det er helt sikkert.

I dag startet jeg fra gården med friskt mot og gikk hardt på de første 8 km. Rastet ved en kirke. Spiste 2 brødskiver som de sendte med meg, siden det ikke var noen butikker å oppdrive.

Så ble jeg gjennomtrøtt. Da er det lite som virker. Men Bernt visste råd. Han fant en bar ut i ingenmannsland. Der fikk jeg gå på do og kjøpt meg et glass vin, hvorpå mat ble servert gratis. Underlig og vakkert prosjekt.

Gikk videre og der var det noe neolys igjen, ny bar, nytt glass med hvitvin og mat servert. Vinglass et koster 6 euro og maten følger med glasset. Tuslet videre. Bernt ringte, jeg satt meg ned i et bussskur og han kunne fortelle at han hadde funnet et hotell med svømmebasseng for i morgen. Bare 15 km å gå og kostet 80 euro. Selv om jeg «bare» har gått 4 dager, ble vi enige om at hviledag var tingen nå.

Nesten nifst når jeg blir så trøtt. Var innom apotek og fikk tak i Zyrtex, skal ta en i kveld og blir sikkert ennå trøttere. Myggen er hissige heromkring, så jeg får smøre meg inn fra i morgen.

Veien jeg gikk på inn til hotellet er historisk grunn. Grunnlagt 100 år før Kristus. Skulle gjerne ha fanget opp mere historie, men klokken er 20:30 og jeg gidder ikke gå for å spise middag en gang. Rasket med meg en salat og vin på Coopen. Lever lenge på dette og alt jeg har å tære på.

Innsikt: finne roen i sluttfasen

168: Cà di Lugo – Merlaschio

  • 13. oktober 2019
  • Distanse: 20.7 km
  • Totalt: 3462.1 km
  • Tid brukt: 7:00
  • Innkvartering: Locanda Merlaschio

Søndagsvandring, da går det seinere enn de andre dagene. Viktig å avslutte sterkt på denne vandringen, så hvordan jeg tar disse dagene er avgjørende for totalopplevelsen og hva vandringen lærer meg.

Forsøker å ta det som kommer, begynner å forstå hva det vil si å være i «det å ikke vite». Være åpen og akseptere og ha et forhold til det som skjer uten at tankene er involvert. Tankene med sine regler, om hvordan ting skal være, ikke være, tanker som pakker inn opplevelsene ut i fra forventninger etc. Mye enklere når de ikke får råde. Da oppleves det hele mere ekte.

Hviledagsduken

Er kommet frem til et hotell på en gård. Jeg er nok eneste gjesten og han lager mat til meg likevel. Nå er vi utenfor sesongen og jeg skal vel få meg noen sånne opplevelser fremover.

Apropos tanker, så skal jeg gjøre det jeg kan for å ikke være for mye i fremtiden og hva som skal skje etterpå. Da kaster jeg bort nået på det. Planlegge må man jo, men det er egentlig ferdig gjort og tok ikke mange minutt. Nå fikk jeg servert spekemat.

Innsikt: la nået få være og sette tankene på hold for en dag, det blir en bra søndag.

167: Argenta – Cà di Lugo

  • 12. oktober 2019
  • Distanse 22.5 km
  • Totalt: 3441.4 km
  • Tid brukt: 6:38
  • Innkvartering: Rosa dei Venti

Fokus! Gjør jobben! Fokus! Gjør Jobben! Fokus! – gjentok jeg de 5 siste kilometerne. Høyt og klart! Måtte gå på for å nå fram før mørket la seg. Sti, med noen høye siv, masse greiner å snuble i, flygehøns som plutselig flakset opp, masse snegler jeg ikke skulle tråkke på. Ingen må komme her å si at de siste milene til Roma ikke er en jobb som må gjøres. Dette er ingen drøm. Ingen kosetur heller. Det er en vandring gjennom et godt halvt år, en vandring som gjør en forskjell. En vandring som allerede har gitt uttelling i form av mere glede og mening.

Fikk en så utrolig trivelig start i Argenta. Kaffe Macciato, med skrevet LOVE i og utrolig trivelige folk. Tok 2 kaffe og et slags wienerbrød med vanilje i, og jeg var smørblid mange kilometer etterpå.

Kommet frem til et sted som er lett å være menneske på. Ut i ingenmannsland fantes altså dette. Men siden folk stort sett kjører bil, så er det kanskje ikke så rart. Stedet har 5 hus og dette hotellet. Skulle, igjen, gjerne gått VIA ROMEA slavisk, men der var det 45 km til første bosted og sånn dere kjenner meg, så kommer ikke det på frågan. Så jeg har tatt en short-cut. Se bilde fra mobilen.

Innsikt: Gjør Jobben! Fokus!