Jeg skrev aldri på hviledagen før. Ikke på en eneste hviledag til Roma eller til Paris. Skriving er når jeg har noe å formidle og det er ikke alltid, men ofte, men det må være «den» vinden som er der, ellers blir det bare ord.

Gleder meg til å gå i morgen. Gleder meg til å meditere meg inn i sjelens skattkammer og være der i kilometer på kilometer. Jeg vet at hvile må til og jeg kan like det, men det er litt sånn at når du er underveis så er du underveis. Det er bryllup her vi bor og jeg ser på alle de forskjellige kjolene. Jeg elsker bryllup. Det er en gledens dag og god stemning. Har badet i sjøen et par ganger i dag og spist burger inne i Horten.

Tenker på veien til det åpne hjertet og denne ubetinget kjærligheten som man ønsker å være i. Det er bare Guds jobb å elske alle. Du kan ikke elske alle når de ikke er bra for deg. Folk med store ego, grådige, selvsentrerte og med lave verdier kan kanskje endre seg i løpet av et liv, men det er ikke din jobb å heie de frem til den forståelsen. Din jobb er å akseptere at de ikke har skjønt hvordan de virker på andre. Hvordan de skal få til å være ansvarlige ålreite mennesker. De er tatt av sine egne ego og det er ikke din jobb å befri de.

Vi vil gjerne se på oss selv som mennesker som er åpne og inkluderende, men et sted går grensen. Selvrespekt og egenverd er nødvendig oksygen for sjelen. Når folk er slue, feige og grådige og full av sitt eget ego er det ikke sunt med ubetinget kjærlighet til de.

Mange du har møtt på din vei har betingelser som man ikke kan akseptere. «Du må være sånn og sånn for å bli elsket. Du kan ihvertfall ikke være sånn». Men hvis du aksepterer dette vil du slutte å være deg selv og verden blir gråere og du blir syk og underdanig. Da er det bedre å være ekte og ikke bli akseptert

Innsikt Ubetinget kjærlighet og veien til det åpne hjertet begynner når du hedrer og beskytter din egen unique reise.