• Dagens distanse: 11.1 km
• Totalt: 137.3 km

De sier at først etter 14 dager begynner man å kjenne effekten av å vandre. Det er noe i det. Man blir litt sånn opptatt av ‘onter’ i kroppen, gnagsår og støy i hodet. Jeg flyter litt på erfaring og kan fort hente frem vandremodusen, men varmen gjør at jeg blir distrahert. Men jeg har jo lært meg å spørre: Hva skal dette lære meg? Og jeg stoler på at jeg finner svaret. Å betale tusenvis av kroner for å vandre langt om lenge har virket før, og jeg vet at det virker bare jeg greier å være åpen for hva veien som kommer meg i møte vil meg.

Vi gikk og badet i morges mellom kl 06 og 07 for å kunne bade nakne. Hele Redningsselskapets kurssenter var fylt til randen av ungdommer som kom søndagen på sommerleir og andre kursdeltagere som var der for å lære om navigering og radiobruk på sjøen. Ufattelig interessant at RS eksisterer basert på tippemidler og lotteri. Norge har ingen annen offentlig redningstjeneste på sjøen, bortsett fra helikopterne. Av et budsjett på 700 mill i året, får de kun 100 mill av staten, så dette er folk som er ‘oppe og går’. Skikkelig imponert. Og vi fikk pilegrimspris på overnattingen.

Frokosten deres var åpne hele døgnet fordi folk som var ute på oppdrag kom sulten frem om natten. Det var et nøkternt utvalg, men rikelig og de sparte masse utgifter på å gjøre det slik.

Bernt og jeg dro på fotbehandling og massasje kl 10 og koste oss med en lunsj på RS Noatun før vi gikk til Åsgårdstrand. Kjempefin kyststi. Bare så sykt irriterende på alle «privatkai-folkene», men de har ikke greid å forsure hele kysten heldigvis. Vi stoppet og tok et bad ved Munchhuset. Vi ville gjerne avlegge det et besøk, men med vår flaks var det stengt på mandager, men stranden hans var åpen, med en trapp rett ut i.

Grand Hotell Åsgårdstrand hadde pilegrimsmerket på veggen og vi fikk pilegrimspris. Veldig hyggelig betjening. Vi skal unne oss en middag her, etter 2 Real Turmat-middager og en burgermiddag.

Innsikt: Enhver situasjon lærer oss noe om oss selv, hvis vi er villig til å spørre. Hvis man velger å offergjøre seg selv «hvorfor skjer dette med meg?» stivner livet.