• Dagens distanse: 15.3 km
• Totalt: 169.6 km

I dag hadde vi en knallstart. Først litt motbakke på Nøtterøy, og en stengt vei, som førte til at vi spurte om veivalg og mannen viste seg å ha laget en pilegrimsmur, med benk i hagen sin. Steinene var fundamenter fra slettede gravesteder fra kirken han var ansatt i. Vi er mange raringer som beriker verden. Videre var det en halvtime i en nydelig skog – Teieskogen. Som å vandre inn i Guds hage, man beveger seg stille for å ikke forstyrre og jeg holder nå på med å hilse på alle som jeg lærte på min langvandring: Bon Camino.

Så kom det dryge. Asfalt og knallvarmt. Man må virkelig kontrollere ens eget lavere selv og egoet. Selvdisiplin og utholdenhet, eneste som nytter. Greit å få trent opp dette en gang i blant, det er nemlig på sånne dager man rører rundt i den indre gryten. Man må bare fokusere. Beina brant og gjorde vondt. Dagsformen er forskjell gitt og jeg som hadde en sånn super dag i går. Noe større og høyere i meg selv, det som ikke kan kontrolleres var fornøyd med innsatsen i dag. Jeg gikk og tenkte veldig mye på bassenget jeg hadde svømt i morges i og ville gjerne tilbake. Belønningssenteret i hjernen vil premieres. Vi skulle ta buss tilbake til Tønsberg for å bo her en natt til, så det var innenfor å få seg et bad på taket.

Jeg ble så opptatt av det, at når Bernt sa at det var 1,6 km igjen og bussen gikk om 18 min, så gønnet vi på. Morsomt å klare sånne øvelser. Men det jeg angret veldig på etterpå, var at det var en strand like ved busstoppet og der kunne jeg ha badet og kjøle ned beina, men jeg ble så opptatt av dette takterassebassenget at jeg så ikke godet som lå rett foran nesen min, før jeg var på bussen. Idiotisk. Men det ble takterassebad og nå skal vi ut på en godt omtalt burger restaurant, Kverneriet, siden vi spiste Real Turmat i går.

Innsikt: Det eneste man trenger å ha noe Lunde kontroll på i livet er det lavere selvet og egoet. Det høyere selv lar seg ikke affisere.