SVORKMO SKYTTERHUS – SKAUN KIRKE
AVSTAND: 20,11

Våknet på en feltseng med ullpledd som dyne på et kjøkken i et skytterhus. Fungerte utmerket. Vi brøt oss på dagen, klar for variert terreng og ulikt vær. Egentlig den fineste vandre dagen av alle 5.
Cathrine Steen la igjen en kommentar som jeg gikk og tygde på hele dagen. Hun ba meg se på biskop Synniva Gylvers tekst på fb og det gjorde jeg heldigvis på turen så jeg fikk reflektert rundt dagens tema:
den bortkomne sønn.

Da jeg kom til Skaun kirke snakket jeg med presten der og det viser seg at det har vært dagens tekst over hele landet.

Skal vi tro bibelen er “Den bortkomne sønn” en tekst som er 2000 år gammel. Jeg synes at alle de 3 herremennene som er nevnt i historien er ufrie og underdanige og dette er jo bare min mening og det kan diskuteres og holde historien levende i 1000 år til.

Men det som opprører meg i teksten er at religionen holder folk ufrie og holder folk i ørene med moral og underdanighet. Les gjerne teksten (står i Bibelen) med det blikket. Hvis du kryper som en angrende synder så blir du sett, hvis du er flink til å gjør jobben blir du ikke satt pris på.

Faren i teksten er kontrollerende gavmild og underdanig sin yngste sønn og overfor sin eldste sønn er han manipulerende og kommanderende. Og begge sønnene er underdanige faren.
Tror det er mange relasjoner som er bygd på denne måten.

Det ligger i DNA’et vårt, denne innkodingen , denne støyen, denne påslåtte umerkelige kjøkkenviften. Vi er oppdratt til å innordne oss og være avhengige av dem som gir oss mat på bordet fra vi er liten. De igjen har også blitt innpodet med moral.

Å innrette seg regler er helt greit. Å være underdanig i relasjoner er ugreit.

Så jeg nevner bare fra i går igjen, noe tekst fra 30 Sølvpenger:

Aldri, aldri
Aldri skal du få rå igjen
Aldri, Aldri
Aldri får du sjansen igjen
Aldri, Aldri
Bøyer eg av igjen
Aldri, Aldri
Skal eg kjenne meg under deg

Jeg har selvsagt brukt alt for mye tid av livet mitt på å forsøke å kjøpe meg kjærlighet og dessverre vært underdanig i relasjoner, uten at jeg visste det.

Skjer aldri igjen.

Hele tiden har musikken vært min følgesvenn. Gjennom den har jeg reist meg fra familiens nedarvete sår. Jeg har skapt det jeg ville og kunne skape og aldri brydd meg om å lage noe for å selge. Det hender jeg har ønsket meg at ting skulle vært litt enklere, men jeg har ikke hatt et gen inni meg som kunne snudd kappen med vinden. Det skal jeg ha. Jeg har fra barnsben av egentlig aldri tålt at folk bruker hersketeknikker, men noe i meg har vært svak for å få en flik kjærlighet.

Fordi jeg nevner SVIK og underdanighet nevner jeg låten: Før Hanen Galer.

Kanskje det nærmeste jeg har vært et gjennombrudd med en låt. Den ble spilt på repeat om natten på NRK.

Før Hanen Galer laget jeg teksten til da jeg satt på hytta i Malm, stedet som jeg har mitt etternavn fra, oldemoren til Bernt het Stjernen. Jeg leste et leserinnlegg fra Lofottidningene der, fra etter krigen. Det var en lærerinne som ikke ville undervise barn av tyskertøser. Det endte med en tekst om at vi er svikere alle mann. Jeg sang melodien til Tekrø og han la avanserte akkorder til og det ble en stor låt.

Et fint avtrykk på jorden.

Før Hanen Galer

Vi hakker andres hjerter
Vi tror vi vet hva livet er
Vi kan sladre om en annen faen
Se! Der går en sånn en
Vi skviser lett et bytte
Vi dømmer etter farge
Når livet e for jævli
Då er det deg vi tar

Før hanen galer er vi svikere alle mann
Før Hanen galer fornekter vi en venn
Før Hanen galer tror vi at vi er sann
Før hanen galer er vi svikere alle mann

Vi deler andres feiler
Vi tror vi vet hva livet er
Vi kan dømme deg til taper
Hvis du tror at du er no
Vi kan holde deg hardt og nede
Det er massen som skal lede
Når livet er for jævli
Då e det deg vi tar.