Dagens: 13,95 km
Tilsammen alle 6 dagene: 99,99 km

Jeg har forsøkt å skrive med hjerte bak hjertet med et lyttende øre for det som foregår på innsiden, prøvd å være åpen for det sjelen og veien vil fortelle meg, hele tiden med det i bakhodet at jeg må beholde en omtanke og kjærlighet til den jeg var en gang, til det jeg har skapt og den jeg ble. Aldri for seint å komme hjem. Jeg vil ikke lenger så tvil i meg selv og tro at det er noe feil med meg eller underkaste meg for å bli synlig. Jeg valgte aldri feil, selv ikke når jeg ble nedstengt og ruste meg. Jeg beskyttet meg, noe som også er kjærlighet, så det jeg ber om er min egen tilgivelse, så jeg kan komme helt hjem.

Det er ikke så lett å bli kvitt sin egen indre dialog som er podet inn i 6-tiår.

Jeg har aldri helt likt slike selvutviklingsbøker med overskriftene: “elsk deg selv”. Jeg skjønner hvor de vil hen, men det har ikke oppmuntret meg til å lese dem av en eller annen grunn. De bruker “jeg er så glad i meg selv”-greien som en løsning på et problem som ikke er adressert. Det er noe merkelig og noe tilgjort å stå foran speilet og foreta egne tilrop: du er bra, du er flink, du er snill, du er pen når det ikke er det jeg føler eller “jeg elsker deg” og det er ikke helt sant, for underliggende vet jeg at det finnes et dypere problem, jeg har ikke hatt opplevelsen av å ha noen verdi og dermed har jeg også ugyldiggjort det jeg har skapt fordi det aldri blir bra nok.

Støyen har stått i veien for å bli fri. Den påskrudde kjøkkenviften full av indre kritikk har i 60 år lagt i det innerste rommet og dominert usynlig og uhørlig for vanlig syn og lytting. Verdiløs opplevelse/tilstand krever mer enn heia-rop og cherryleading. Man må dyp-dykke og finne begrensningene på det innerste planet for å bli fri og ikke sitte i sitt eget fengsel for å kunne være kjærlighet.

Med vandringen og sangene går jeg løs på det egentlige problemet:

Jeg er en som strever fordi jeg har ingen verdi og jeg er lei av det.

Det spiller ingen rolle hvor mye jeg heier på meg selv foran speilet så lenge jeg ikke får tak i den underliggende lave selvfølelsen som er en begrensning for å være fri.

Vandringen og sangene er de ærligste speilbildene jeg har og hjelper meg til å kjenne at jeg er verdi, jeg er nok, jeg er kjærlighet. Så cheerleading kan jo ha sin plass etterhvert, men da er det etter at problemet er adressert.

For meg krever det overgivelse og stole på at jeg ikke faller forgjeves sammen når jeg nå har knekket denne koden.

I etterkant av disse dagene vil folk si til meg: “du er modig”, du er sterk osv. Det er hyggelig ment, men jeg trenger det egentlig ikke. Vært nyttigere med noe respons på musikken Det er min egen aksept jeg sårt trenger. Jeg er for gammel til å bli babysittet. Jeg trenger min egen indre stabilitet. Det blir som eldste sønnen i historien vi diskuterte i går, faren sa: alt mitt er ditt. Sønnen trengte det ikke, han ønsket seg å bli sett, akkurat sånn som lillebroren hans ble. Sett uten å slåss for det. Være uten å produsere. Uten å levere.

Jeg deler ikke disse ordene fordi jeg er needy, jeg deler dem for å vise vei. Jeg går faktisk denne veien. Jeg går foran og leder an, så vi kan synes bedre om oss selv. Vi er mange med indre støy som vil være fri.

Siste sangen jeg vil dele på denne vandringen er:

Julesangen

Det er en av to julesanger jeg har laget. Trommegutten er en oversettelse av Little Drummer Boy og Julesangen laget jeg tekst og melodi på i 2008 og de jeg spilte med den gangen satt avanserte akkorder til (jeg kan bare 6 grep på gitaren).

Julesangen handler om jul i Burma, Afghanistan, Bergen, Trondheim og de siste årene har jeg sunget et dobbelvers om Gazastripen. Julesangen er den jeg har fått mest direkte respons på. Folk som elsker den og har den som sin favoritt julesang. Låten har gitt meg mange oppdrag og den føles veldig tidløs og viktig.

Første innspillingen av den var i 2008 med Betty Lo-Fi Orchestra, neste gjorde jeg i Sun King Studio og tredje med Levd Liv-gutta med Intro Music og Thomas Henriksen som kapellmester. Alle finnes på alle digitale tjenester.

Den fineste opptreden for meg var for Frelsesarmeen i Bergen i Grieghallen en gang. Orkesteret var så forberedt og en nydelig trompetsolo ble spilt i låten. Børge koret og det ble veldig fredelig og fint (vi kranglet ihvertfall ikke på scenen).

I dag var det fremdeles mørkt når vi startet og vi hang utenfor Coopen på Skaun. De åpner ikke før kl 08:00. Til gjengjeld hadde de et rom vi fikk spise frokost i (var ikke servering det vi bodde). Vi fikk en hyggelig prat før vi trasket avgårde til Buvika, en litt mer regntung dag.

Da takker jeg for følget.

Glad jeg kan bidra med noe for din reise gjennom ditt liv.

God førjul,

Betty Stjernen. Xxx

JULESANGEN (Skyggen av jula):

Tekst og melodi: Betty Stjernen

I et treskur nede i Burma, sitter 4 barn og ber
8 barneøyne, søker ut mot himmelen
Holder om hverandre til natten er endt
For mørke rekker aldri dit, hvor lys og liv er tent

I et steinhus nede i bakken, i Afghanistan
Far er forsvunnet, kanskje drept av Taliban.
Mor, hun kan bli steinet, så se til disse små.
Som får sin fremtid ødelagt, helt uten å forstå.

God Jul, God Jul
God Jul, en Jul til alle, la snøen lave ned
La mennesker forenes i frihet og i fred.
God Jul

I et byggefelt i Bergen, lever det en barneflokk
Far er på fylla, mor har fått nok
Krangler med hverandre, Om ubetydelige ting
Holder på fasaden, så ingen blandes inn.

God Jul, God Jul
God Jul, en Jul til alle, la snøen lave ned
La mennesker forenes i frihet og i fred
God Jul

I et hus på Gazastripen, i lidelsens kvarter
Fødes det et femte barn, mens verden står og ser.
Kjære Gud der ute se til disse små
Som får sin fremtid ødelagt helt uten å forstå

I et rekkehus i Trondhjæm, sitter jeg og kjenner på
Smerten i magen, som er frykten fra i går.
Vet hva saken gjelder, når mørket siger på
Det som rammer andre, kan vi aldri helt forstå.

God Jul, God Jul
God Jul, en Jul til alle, la snøen lave ned
La mennesker forenes i frihet og fred
God Jul

God Jul, God Jul
God Jul, en Jul til alle, la snøen lave ned
La mennesker forenes i frihet og fred
God Jul