Når egoet grepper tak i den fine flyten du har, da tenker du så hardt på hva alle de andre gjør og tenker, at du skaper et monster. Du blir fanget i tankene som lager historier om hvorfor det gikk ‘sånn’ eller hvorfor folk oppfører seg ‘sånn’, mens realiteten som skjer underveis forsiktig prøver å minne deg på at alt foregår opp i ditt hode. Det skjer alltid noe annet et annet sted, hvordan kan du få til å være i det som faktisk skjer der du er??? Monsteret vokser seg ubegripelig stort og det utvikler seg til forakt-følelse i kroppen, det ‘skor seg på’ at du blir usikker på deg selv og skammen kommer og tiden går, og du slikker dine egne sår, fordi du greier ikke noe annet. Du greier ikke å leve i flyten, uten å finne noe feil.