Du verden, det er lett å gå i gamle spor, rett i fella, rett i smuget der du blir banket opp, gang på gang, i stedet for å gå på den breie, åpne, opplyste flystripen, der livet føles lett. Det føles kunstig og unaturlig å velge noe nytt og trygt å velge noe gammelt, selv om man må sloss, som om noe inni deg sier at livet ikke skal være godt. Som om du svikter noe om du velger noe enkelt. Marker på kartet hvor du vil gå, ta løpefart og gjør det!