• 23. mai 2019
• Distanse: 20. 4 km
• Totalt: 955. 8 km
• Været: Helt Kult (sol & vind)
• Økonomi:
  • Saldo fra I går: 1228
  • Dagens: 500
  • Kost: 350
  • Tilgode: 1378

«Skal du gå helt til Roma? «
Ja, det skal jeg.
«Da har du for mye fritid!»
Ja, det har jeg.

Det er helt sant. Jeg har for mye fritid. Det er akkurat det som er sant. Og hadde ikke hun sagt det, og jeg tatt det personlig, hadde det ikke blitt noen blogg.

Jeg har arbeidet meg halvt i hjel. I følge Bernt har jeg ikke visst hva fritid er. Da jeg som nyutdannet barnevernspedagog, med spesaiutdanning i økonomi etterpå, ble headhuntet til å skape kafeen Stolt i samarbeid med Preben Oosterhof, til ungdommer i ettervernstiltak i ruskollektiv, fikk jeg lønn for en 100% stilling, men jobbet 150% i jobben. Ved siden av band og familie og sånt. Da jeg etterpå jobbet som prosjektleder for MindThe Gap gikk jeg ned til 60% leder-stilling, som betydde 60% lønn, men med 120% innsats. Så ble jeg syk, kreft og utmattethet og sånt. Da jobbet jeg for kreftforeningen en liten stund, før jeg ville starte enmannsforetak, for å kunne regulere min egen arbeidstid, som førte til 300% innsats til liten lønn.

Ja, jeg er krenket. Men saken er at jeg har latt meg krenke av meg selv. Ble arbeisnarkonam, i stedet for å ha en fritid og barnas oppvekst husker jeg bruddstykker av. Tok veldig mange bilder da og har mange album, men det dekker ikke opp opplevelsen av å være tilstede med dem… Og nå er de store.

Jeg holdt masse foredrag og sånt i mitt enkvinnesforetak. Solgte sjela mi. Rus, kreft, musikk, alt som var salgbar. Vi er mange som har solgt foredrag med kunnskap om livet. Vi drar rundt på hverandres konferanser og forteller hverandre ting som skjer der vi ikke er. Merkelig geskjeft. Folk der har samtaler de knapt forstår selv en gang, på et intellektuell nivå som ikke berører. Jeg berørte og ble populær og kunne ta meg greit betalt. Jeg bød på noe fra mitt eget liv, men jeg følte meg som en klovn. Lå bestandig i fosterstilling etterpå. Det var ikke verd det. Siste foredraget jeg holdt, sa jeg at jeg skulle ha 25 000 kr for en time, så gav jeg pengene til min sønn som hadde blitt frastjelt kamera sitt, så han kunne kjøpe seg et nytt.

Siste spilleoppdraget jeg takket nei til var Trondheim musikkfestival, 3. Juni 2017. Jeg spurte på mail om mine sønner kunne få oppdraget i stedet og de svarte at jeg var den som var så heldig å få tilbudet om å spille (gratis) på denne festivalen.

Så har jeg jobbet masse som frivillig da. Det har jeg gjort så masse at siste gang jeg sang på julaften i Vår Frue Kirke I 2016 (med ræva lyd), ble jeg så kvalm av min egen veldedighetsgreie at jeg var syk i mange dager etterpå. Sønnene mine har ventet på meg hver julaften i alle de år fordi denne veldedighetsgreie var så viktig

I allfall, det blir ikke noe foredrag etter Roma. Kun ett sted skal jeg prate fordi disse menneskene har støttet meg masse i forkant. Dette er en tur som skjer nå.

Jeg trenger ikke Roma. Jeg trenger veien.

Innsikt: Ikke ta noe personlig.