- 4. august 2019
- Distanse: 24.4 km
- Totalt: 2141.2
- Tid brukt: 9:46
- Innkvartering: Gästehaus Susanne
Nok en 2’er gruslagt.
Knallbra dag!
Form og terreng resonnerer.
Überhyggelig vertinne på Gästehaus Susanne.
Innsikt:det er lite i verden å være redd for egentlig.
Eg e' på vandring 
28.06
Hei Betty!
Nå er jeg med deg igjen etter en lenger pause (jeg har fulgt deg hele tiden) og synes det er herlig å følge med på hvordan du synes å forandre deg.
Det er flere som er ut å går.Traff en Ukrainer på min vandring fra Stilkestad til Trondhjem, (nøyaktig 4 døgn på turen fram til Hasselbakvegen 5). Han var på veg fra Oslo til Nordkapp til fots, og hadde akkurat fått besøk av sin kjære som skulle gå noen dager med ham. Virket som de hadde det fint, men du vet jo hvordan det føles, du som denne uken har vært i samme situasjon.
Du sammenligner deg med sykelister, og det kan du gjerne gjøre, uten å tenke på egoet ditt. 5 uker med 15 kg på ryggen inngir mye mere respekt enn 5 dager trillende med 15 gir til hjelp. Det er andre som må være forsiktig med å sammenligne seg med deg. Hadde de gjort det, så hadde de sikkert forstått hvor heldige de er som kan ta teknikken til hjelp.
Jeg elsker bildene du legger ut på bloggen den. De gir minner om egne vandringer, og det er gode minner, minner som gjør at jeg ønsker meg tilbake på vegen igjen og føle stillheten som s vi omgis av, straks vi kommer bort fra motorisert ferdsel. For Oss blir det nok etter hvert færre vandringer. 75 år på kroppen setter sine spor, men vi får ta det som det kommer Å gå i Trøndelag er også godt.
Hvil godt ut nå i Redensburg,. Det har du fortjent etter å ha passert 1500 km, og stadig: God tur videre.
05.07
En gang skrev du: Marker på kartet hvor du vil gå! Du skrev at det er lett å gå i gamle spor, i stedet for å gå på den breie, åpne, opplyste flystripen, der livet føles lett. Det føles kunstig og unaturlig å velge noe nytt, og trygt å velge noe gammel. Marker på kartet hvor du vil gå, ta løpefart og gjør det!
Sannelig må jeg si at du virkelig har tatt løpefart og beveget deg bort fra det gamle og trygge. Det er ikke akkurat den breie, åpne, opplyste flystripen, der livet føles lett, snarere tvert imot. Nå som du igjen er blitt alene og fortsetter ufortrødent videre på den markerte vegen. Har du 2 måneder på tyske veier og stier foran deg, før det så blir Østerrike og til slutt Italia. Du kommer sikkert til å få både gode og tunge stunder, men du svikter ingen ting, for du velger ikke det enkle.
Jeg er enig i at det ikke er noe galt med deg, selv om mange sikkert mener det, når de ser hva du gir deg ut på. Mange vil mene at man må være gal for å gjøre noe slikt. Å så
alene da!!
Foran deg ligger mange fine opplevelser, både for øyet og for sjelen. Ta godt imot dem, nyt dem og gjem på dem, for det du driver på med nå, vil for alltid ligge der som et godt minne, selv om det til tider vil synes tungt. Og når denne vandringen er over, kommer du til å ta frem på nytt og på nytt, og forhåpentligvis glede deg.
GOD TUR VIDERE!
14.07
Hei Betty!
Endelig tilbake igjen etter et litt for langt opphold. Ja det står bra til, og nei, du er ikke glemt. Snarere tvert i mot. Aldri har jeg tenkt så ofte på noen av mine venner. Tenker på deg hver dag, ja mange ganger hver dag, men det er dessverre blitt lit få kommentarer. Jeg kan ikke gi annen grunn til det enn at jeg er redd for a blande meg for mye inn i dit prosjekt, og på den måten forstyrre deg.
På den andre siden blir det på en måte litt tomt de dagene du ikke rapporterer, så kanskje er det kanskje likedan for deg de dagene du ikke får noen respons på det du skriver. Alle vil vi jo gjerne vite at det vi gjør ikke blir oversett.
Skal jeg komme med en kommentar må jeg jo kunne skrive noe vettugt, Det du skriver er jo så godt formulert, og det ligger så mange tanker bak det, at det fortjener mere enn en «bare en tommel opp». Å formulere meg skriftlig ligger egentlig ikke for meg.
Som jeg har sagt før, så har du mang fine bilder som beskriver vegen du går godt. Alle disse oversiktsbildene av landskapet som godt beskriver evigheten på vandringen din. Det er liksom ingen ende, selv om vi vet at målet ligger der fremme et sted. Ta etappene om de kommer, for etappelengden gir seg jo egentlig selv. Spessielt de dagene du ikke ligger I telt, og teltlivet blir jo litt vanskeligere i et land som ikke har allemannsretten.
Det var det jeg hadde på hjertet i dag, så da er det bare en ting å si:
GOD TUR VIDERE.
Jeg har satt og sett på det siste bildet du la ut av deg selv, og på nytt tatt frem bildet av deg og Aasne den gangen vi var på Bjørkhylla. Du har forandret deg, for eneste som minner om gangen er smilet som er akkurat det samme gode. Det må du alltid passe på at er der.
17/7
Jeg hørte på videobloggen som du postet i går. Utrolig hva du får sakt. Det Bare renner ut av deg, og er for det meste meget vettugt, og det er artig å høre på. Jeg har tenkt det mange ganger, men i dag ville jeg kommentere det. For meg ville det vært helt umulig å gå slik å prate om alt mulig uten at det av og til hadde stoppet opp og jeg måtte ha lagt inn noen tenkepauser.
Dette vise hvor forskjellig vi er, og det skal jeg si; jeg vet ingen av mine venner som er så forskjellig fra meg som det du er. På alle områder, unntatt to hvor vi er like. Vi elsker begge å gå, og er dermed også glad i naturen, og vi har begge behov for gode venner. Det finnes muligens andre likhetspunkter, men jeg kan ikke komme på noen. Det heter jo at ulikheter tiltrekker hverandre, og det er noe jeg kan underskrive på.
Det virker som om det meste begynner å gå på skinner for deg, men en ting er jeg litt bekymret for. Du synes å ha et litt for anspent forhold til mat. Du skal selvfølgelig ikke overspise, men blir det for lite kan det plutselig stoppe opp for deg. Spis godt og fornuftig og sørg for at du alltid har noe i reserve slik at matmangelen ikke stopper deg. Og ikke bare det, men ta deg tid til å kose deg med maten. Når du er tørst så drikker du jo til du er utørst, men ikke mere, så når du er sulten skal du spise til du kjenner at du begynner å bli mett. Da holder du lengre. Ikke la spisingen blir det som stopper deg. DETTE ER INGEN PEKEFINGER, MEN ET VELMENT RÅD UT FRA EGEN ERFARING.
Ha en forrykende god tur videre, men husk det er langt igjen.
21/7
Innsikt: Det gjelder å la overraskelsene bli en del av reisen.
Dette var din innsikt etter forrige etappe, men kanskje er din vandring heller er en lang rekke av overraskelser? Vandringen kan virke endeløs og monoton, men bak hver sving venter en ny overraskelser hvis du greier å oppdage dem. Gjør du det, gir det vandringen en ekstra mening og glede. De monotone etappene kommer som perler på en snor, hvor du får du nok tid til å til å vandre i dine egne tanker.
Det var bså fint å snakke med deg og se det strålende ansiktet ditt da vi var på tur med Berndt i dag, men det er jo naturlig når du ha kontakt med støtteteamet ditt. I dag fikk vi en god innsikt i hvordan det fungerer.
Flott å høre at du har fylt opp spiskammeret dit igjen, slik at du ikke blir stoppet av matmangel. Pass på å ha det slik. Du trenger ikke stappe i deg mat hele tiden, men ha den tryggheten at du alltid har noe i bakhånden. Det må vi alltid ha for Aasne når vi er ute på vandring.
Nyt vandringen vidre, og ha en god tur.
22 /7
Vandringen går langsomt fremover. Etter dagens vandring har du passerte 1916 km, så nå er det på tide med en liten hyllest. Det er litt vanskelig å si nøyaktig, men fra Stade til Roma er det 2.200 km, og fra Stiklestad til Stade hadde du gått 1.660 km, til sammen 3.860 km. Halve av det er 1.930 km. Det passerer du imorgen, og har kommet halvveis på din vandring fra Stiklestad til Roma, Det er vel noe å feire. I morgen kveld kommer til å tenke på deg (som om vi ikke gjør det hver dag) og utbringe en skål for deg og den bragden du utfører klokken 9, Det fortjener du!! Skulle du være våken og ha noe å skåle med, kan du jo være med på den.
God tur videre
28/7
Naturen er fantastisk, spesielt når man kan ha den for seg selv. Bare gå der å suge inn inntrykkene. Gå på et godt underlag slik at bena kan trives, gå å la tiden fly. Det er den beste måten å vandre på. Slippe bort fra mas og asfalt som jo kan være en plage både for sjelen og bena.
Slik du fremstiller vandringen din virker det som om du har en riktig god flyt. Tungt selvfølgelig, men det synes som om du takler det godt. Livet dit begynner å få et helt annet innhold. Jeg lurer stadig på hvordan dette kommer til å forandre deg, hvordan det kommer til å gå videre når denne vandringen en dag er over. Jeg har ingen råd, bare at det nye Deg må du bygge videre på det du nå får.
Form økningen din må være formidabel, og det er kanskje det viktigste med hele vandringen din, for den vil du ikke greie å sløse bort uten at du selv går inn for det. Når en god fysisk form ligger i bunnen på alt du gjør, vil ingen ting kunne stoppe deg. Og en annen til: På slutten av vandringen ligger det en bonus og venter på deg, men den skal du ikke tenke på under vandringen.
Nå er det en uke med vakt både i pilegrimsmottaket og pilegrimsboden på markedet. vi får stille opp når det passer og informere om pilegrimsvandring rundt om langs de forskjellige ledene mens du konsentrerer deg om vandringen din.
God tur videre
3/8
Så er det en ny måned, og nå er jeg spent på hva den vil bringe. Hver kveld før jeg legger meg, tar jeg en titt på bloggen for å se om det er kommet noe nytt, og ofte føler jeg at jeg er blitt avhengig av å vite hvordan det går. Dessverre kommer du ubønnhørlig nærmere målet, og en dag er det slutt med denne spennende lesingen. Da kommer det til å oppstå et tomrom som på en eller anen måte må tettes, men den tid, den sorg. Nå er det denne vandringen
Høre ut som du hadde en fin hviledag med god avslapping og stell av kroppen. Det er slikt som gjør godt. Vi har også den erfaringen at det ofte blir mye gåing da også, så tar noen ganger halve dager dere hvor det passer. Gåing først, og stell og hvile etterpå, men det kommer jo an på om der er steder å overnatte. På en så lang vandring som du har tunger du jo gode hviledager, så en ukes mellomrom synes jeg høres bra ut.
Nå går turen videre gjennom et flott Bundesland hvor det er slutt på de lange flate strekningene som du har lagt bak deg lenger nord. Om ikke mange dagene nå kommer du så inn i Bayern med sine mange romantiske landsbyer og et litt vanskeligere tysk, men det går nok greit.
Ha en god tur videre og gled deg over alt du opplever, og for all dele; fortsett med alle de fine bildene.
5/8
Et godt «selvlært» råd. Jeg flyttet til Sveits en gang i urtiden (1970), i den tro at jeg skulle komme langt med engelsk da min skoletysk var helt fraværende. Den gang ei. Der viste de nesten ikke hva engelsk var, så da var det bare og kaste seg ut i det. Snakke de få tyske ordene jeg etter hvert oppfattet os så spe på med litt norsk. Det viste seg at det ofte gikk bra. En måned etter da Aasne, som hadde lært tysk på skolen, kom nedover, var det jeg som måtte snakke. Hun var redd for ikke å snakke korrekt. Det gikk seg heldigvis fort til. Hun torde, og jeg lærte, selv om det ble endel sveitsisk i min tysk. Prøv det, men hus at når du kommer til Bayern, snakker de „eine Komitee deutsche Sprache“, men la det stå til. Velviljen er der, likedan som vi er det når en utlending prøver seg på norsk.
Lykke til og god tur videre!
LikerLikt av 1 person
Jeg er modigere med språket nå.
God tur med jentene dine!
Hils! Xxx
LikerLiker