Dag 9: Lillelørdag

IMG_20220209_173843
Hjemmelaget fiskesuppe. Chili, hvitløk, sellerirot, gulrot, poteter, vårløk, sjalottløk, blomkål, torsk, gressløk, crème fraîche, fløte og fetaost.
  • Dag 88: yoga + sykling + svømming
  • Dato: 2022-02-09
  • Yoga: 14 min (tilsvarer 0.7 km)
  • Sykkel: 20.32 km
  • Svømming: 1650 m
  • Fingåing: 2.22
  • Steg: 10478
  • Totalt i dag: 24.89 km
  • Totalt: 197.34 km

Jeg vet når jeg har det i meg. Det har ikke noe navn. Det har bare et driv. En brennende følelse, en stabilitet, en selvstendighet, en følelse av å være i flyt. Dessverre har det ikke noe navn. Det er bare der på grunn av min egen innsats og det krever ingen resultat. Da gjør jeg det jeg gjør fordi det føles bra og forventer ikke at det skal gi noe tilbake. Det er den ultimate følelsen som kan vedvare og den er superkjekk å ha i hverdagen fordi den gjør hver dag mer givende.

Det er som om hjernen er skrudd av, ihvertfall den delen som vil ha noe ut av alt, den delen som vil bli sett, kritiserer og formaner og mener etc. Bevisstheten hjelper meg til å holde selvkritikk slått av og selvomsorgen på. En av/på bryter. Jeg gikk til en fantastisk psykolog i mange år, Arnfinn Berg, han døde i 2006. Han sa: «gjør en ny ting hver dag», så tok han kaffe koppen og sendte den i sirkel rundt sin egen kropp og sa: «dette har jeg aldri gjort før». Jeg husker jeg syntes det var rart, men når jeg går trøtt av butikken der jeg kjøper mat, finner jeg et nytt sted, når treningen blir kjedelig, fryser jeg kortet og finner på noe nytt. Det er mange veier til Rom, som sagt og det gjelder å finne sin egen. En strategi som funker for en selv.

Når jeg har det i meg, la meg kalle det 神祕 («Shén mì»), blir mitt indre kompass tydeligere og det jeg har blir verdsatt. Når 神祕 er på min side er det som å få besøk av en kraft som er overbevisende og stiller meg spørsmålet: hvorfor? Og da blir alle hvordan’ene til overkommelige små steg som selvsagt krever innsats og anstrengelse, men dog.

Da jeg gikk til Roma handlet mitt klare, overbevisende og brennende hvorfor om selvrespekt og egenverd og hvordan ble til en vandring på 404 mil, en solid egenreise i bevegelse både innad og utad. Nå handler hvorfor’et om å ta ansvar for å være voksen og fornøyd med egen innsats i hverdagen og hvordan det ble et 50 mils løfte til meg selv i løpet av februar.

Mitt indre kompass blir tydeligere når jeg blir i bedre form. Min vilje til å ta på alvor og ta ansvar for mitt hvorfor blir klare og overbevisende små steg. Når jeg kjører dette løpet, står ingenting i veien for å greie det jeg alltid har drømt om: 四国遍路 (Shikoku Henro) – Pilegrimsruten på Shikoku med sine 88 templer. Det måtte være det økonomiske, men jeg får bare spare i vei, så får vi se hva tiden bringer fram. Jeg har lest meg opp om Japan, blogger og bøker. Min yngste sønn spurte meg hva jeg ville gjøre på min 60 års dag og det er Shikoku jeg drømmer om. Jeg har ikke lenger behov for å bli Mitt punktet på en fest blant folk som knapt nok liker meg. Jeg har behov for å utvikle meg og avvikle egoets behov for å «være noe for seg selv».

Energien i 神祕 er som en GPS som fører meg til enden av regnbuen på en vennligere måte. Hjernen min mollkoser seg. Både gode og dårlige repetisjoner blir automatisert med tid, og disse gode gir ny kraft og ny destinasjon.

Her er mitt Japan, som jeg snakker om, opplevd av 3 vandrere før meg:

Innsikt: Big brother: Watch me!

Reklame

2 kommentarer om “Dag 9: Lillelørdag

Legg igjen en kommentar til Betty Stjernen Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s