• Dagens distanse: 11.7 km
• Totalt: 194.4 km

I dag ventet vi på et tantebarn som skulle bli med oss å vandre. Hun dukket opp og vi spiste frokost sammen.

Dagens løype skulle ikke være så lang og vi hadde lagt inn et besøk til huset hvor hennes oldemor og oldefar bodde, da jeg var liten pike. Sant å si så var min farmor en reddende engel i en ellers så misserabel barndom, så det gjorde godt å kunne fortelle om det til Eirin. Dessverre visste jeg ikke hvor de var gravlagt, så vi nøyde oss med å ha sett C. A. Larsensgate 9 før vi vandrer videre. Vi fant leden og det ble en fin dag. Vi gikk sakte fordi vi holdt på å prate oss ihjel og sånn måtte det nå bare være i og med mange og lange oppdateringer.

På Himberg ble vi hjertelig mottatt med vaiende norske flagg, jordbær og en aperitiff. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye med familie. Onkel Gunnar er et fyrverkeri og Karin er verdens tryggeste og fineste tante. Vi ble vartet opp som prins og prinsesser og den natten kjente jeg at noe i meg ble reparert. Det åpne hjertet var integrert i disse vakre menneskene: de var virkelig interessert i oss, de sa ja til vår eksistens og det er stort for mitt tantebarn og min skadete sjel. Jeg fikk med meg et broderi som min farmor startet på dagen før hun gikk bort og det er en stor ære. Det var hun som lærte meg å brodere.

Tiden gikk så alt for fort, og etter frokost måtte vi rushe på fordi 20 kilometer pluss lå og ventet på oss. Pluss at vi var invitert til middag i Larvik hos Eirin sin fosterfamilie.

Innsikt: Man kan repareres, det bare tar noen ganger litt lang tid.