Følg oss fra Duved til Domen. Dag 6

Den 6. august 20257. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Vuku – Verdal
Dato: 06. August 2025
Distanse: 16,05 km
Skritt: 28862
Totalt: 117,81 km

Gikk fra Østnes camping kl 09:30, opplagt og glad etter en god natts søvn, frokost av restlageret vårt og en god prat med eieren der. Innom Prix og handlet 2 mandariner, sjokomelk og kokosboller, en merkelig mix men dødsgodt. Bare 11 kilometer til Stiklestad og der inntok vi en god lunsj. Været var helt topp vandrevær. Overskyet og vind. Litt regn, men ikke så mye som meldt.

Igjen er jeg bare takknemlig og fornøyd med at det er mulig å gå i 6 dager med tung sekk igjennom så mye historie og vakre steder uten at kroppen kneler og kjenne at gleden blir større for hver dag. Føler meg sterk, solid og selvstendig.

Det er mulig å bli i bedre form etter 60 år. Det er mitt ansvar å gjøre jobben og det er et privilegium å oppleve det.

Tusen takk!

Følg oss fra Duved til Domen. Dag 5

Den 5. august 20256. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Ådalsvollen – Austnes Camping, Vuku
Dato: 05. August 2025
Distanse: 27,94 km
Skritt: 44286

Total: 101,76 km

Vi kom fram til Austnes Camping kl 19:30 etter en relativt hard dag som vandrer. Været var upåklagelig, sol og vind og noen dusjer med regn, føltes bare deilig. Sengene i hytten var ferdig oppreid, luksus. Eieren kom og hilste på oss. Trivelig sted hvor vi skal fyre i ovnen snart, for det kan virke som om det er væromslag i luften.

Vi vandret på Carl Johans kleiv i dag, som ble anlagt i 1835. Utrolig hvilken innsats de må ha gjort, med håndkraft og hest og kjerre. Spennende å få oppleve Trøndelag sånn og sette seg litt mere inn i historien.

Vi har spist opp nesten alt vi har bært med oss, 3 middager, 4 lunsjer og 3 frokoster, så vi gleder oss til å gå på Prixen her i morgen og kjøpe oss en liter melk og noe annet som hjerte måtte begjære.

Vi har passert 10 mil og jeg er takknemlig for at kroppen virker. Hodet er sjefen og jeg har funnet meg en form som fungerer, på hvordan jeg snakker meg igjennom smerte.For det gjør litt vondt, men vi er skapt til dette. Nomaden i meg er våken.

Stedet vi gikk fra i går, Ådalsvollen var også et supert sted for pilegrimmer og der traff vi Sandra, en trivelig nederlansk pilegrim som var på en sjelereise. Setter pris på samtalene jeg får når folk er modige og velger denne formen for åndelig oppvåkning.

Innsikt: gå for livet

Følg oss fra Duved til Domen. Dag 4

Den 4. august 20255. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Karl Johans Veg (Skalstugan – Ådalsvollen)
Dato: 04. August 2025
Distanse: 20.29 km

Skritt: 32441

Total km: 73.82

For et nydelig sted vi har kommet frem til. Ådalsvollen er helt fantastisk. Stedet. Maten. Muligheten til å bade i elven. Hyggelig mottagelse også. I dag var jeg litt nervøs på denne vandringen over fjellet, men det gikk over all forventning. Noe av det vakreste jeg har vandret noen sinne. Så fantastisk. Været var overskyet og med en god vind og en regnskyll i ny og ne. Har vandret på historisk grunn i hele dag, men jeg overlater til Bernt å fortelle den slags: http://berntsturer.wordpress.com

Følg oss fra Duved til Domen. Dag 3

Den 3. august 20254. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Medstugan – Skalstugan
Dato: 03. August 2025
Distanse: 13.46 km

Skritt: 21518

Total km: 53.53

I dag har vi lagt opp til en kort etappe (vi kjenner oss selv på 3. dagen). Det betyr at vi kommer oss seinere avgårde og at vi dingler mer når vi vandrer. Vi setter ikke inn støtet liksom. Det har sine fordeler for det er tid til en dusj og en prat med en herlig liten familie fra Stockholm, som har vandret fra Sundsvall. De gikk med sitt under 1 år gamle barn (de ankommer Trondheim i 2026 etter planen).

Som en overraskelse oppdaget vi en ny sti for året. Kjempefint merket. Det er noe med skogen som automatisk setter ned tempoet. Trærne skjermer for solen og vinden svaler. Bernt gikk foran og ryddet sti. Selv gikk jeg mye med rumpen i været fordi blåbærene fristet overalt. I skogen er det tidløst og etappe tenkingen skrues av.

Da er 3 av 14 dager tilbakelagt, måtte formen holde, måtte veien komme oss i møte. Måtte alt være så fint som det er. Som er vertinne sa: turister de krever og vil ha. Pilegrimer tar det de får og er takksamme.

Jeg er klar for det ukjente…….

Følg oss fra Duved til Domen. Dag 2

Den 2. august 20253. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Tännforsen-Medstugan
Dato: 02. August 2025
Distanse: 24.32 km
Skritt: 40 999

Total km: 40.07

Etter 11 timers søvn tar vi fatt på dagens etappe som er noe lengre enn går dagen og kun på asfalt. Jeg setter giret inn og går som en maskin og spiser kilometre så fort jeg klarer. Den første milen er viktig å få unna, mens man ennu eier sin egen hjerne og bestemmelseskraft. Det gikk egentlig veldig bra hele marsjen og jeg lar meg imponere over kroppens evne til å restituere seg nok en gang. For 14 dager siden kunne jeg knapt stå på den ene foten pga betennelse i kne og nå fungerer begge knærne kule. Jeg blir så takknemlig og glad for å oppdage at det er bevegelse som hjelper her i livet.

Ja som pilegrim blir jeg tatt i mot som en dronning og Ungdomsherberget vi kom til var fyllt opp av en guttegjeng på snittalder 70, som var ute på flerdagers fisketurer, som koste seg med dagens fangst og sine glass rødvin. Selv gikk jeg rett til sengs for å fortsette den gode restitusjonen.

Tusen takk. Veien virker!

Følg oss fra Duved til Domen. Dag 1

Den 1. august 20253. august 2025 av Betty Stjernenpå Duved til Domen

Duved- Tännforsen
Dato: 01. August 2025
Distanse: 15,75 Km

Skritt: 25719

Total km: 15,75

nå er jeg på vei
fra Duved til Domen
jeg vandrer fordi
veien kaller på meg
jeg får tre inn i
den guddommelige naturen
som rommer en pilegrim
og den kreative vinden
flyr ved min side
det hender den tar
bolig i meg

jeg følger energien
kjenner på flyten
takker for dagen
fokuserer på å være
i det som føles bra
koster litt smerte
å vandre avgårde
men uten agenda
får jeg tilgang til kraften
verdien av å leve
tar bolig i meg

alt jeg behøver
ligger i sekken
kroppen gir slipp
på den gamle ideen
om hvem jeg burde være
det moralske som dømmer
det strie og steile
den harde kontrolløren
som finner feil
og alle ambisjoner om å bli
mer enn en som er på vei

jeg går for livet
jeg skriver med sjelen
jeg synger i hjertet
en gave fra oven
en perle i mitt indre
jeg står trygg og alene
i denne verden
kan ingen ta fra meg
den plassen det krever
min penn og min stemme
lar det tale for seg

den monotone gange
føles ekte og naturlig
den krever og svir
healer mine sår
jeg stoler på prosessen
jeg får utfordret min redsel
holder formen?
finner jeg frem?
får jeg tak over hodet?
kan jeg stole på folk?
får jeg mat i magen?

i audiens hos det ukjente
oppstår magien
jeg omfavner min uro
med kjærlige ord
ingen velstand kan kjøpe
denne frihet og roen
mitt nervesystem roes
på den riktige måten
det rører min skjebne
jeg kjenner en nåde som
gjør meg hel

Tunsbergleden dag 14 – veien til det åpne hjertet. Himberg – Larvik

Den 1. juli 20232. juli 2023 av Betty Stjernenpå Veien til det åpne hjertet1 kommentar

Dagens distanse: 22.5 km
Totalt: 216.9 km

Sjarmøretappen.

Etter avskjed på Himberg gikk den første milen radig. Hjelper å ha med en ungdom som hare. Vi traff også på Renault, som var belgier og hadde gått helt fra Oslo. Han gikk med oss de 5 siste km.

Det morsomme var at Eirin og Renault viste oss vei frem til kiken og vi avsluttet der i stedet for på havnen hvor leden ender (sikkert fordi der går båten til Danmark).

For min del var også denne vandringen et oppklart kapittel. Jeg føler meg sterkere og gladere enn før og ting er ikke så farlig. Jeg fikk tilgang til det åpne hjertet bak hjertet, der alt er i orden. Det er ikke min jobb å være stengt og grådig. Min jobb er å være voksen og ansvarlig.

Innsikt: denne vandringen har gitt meg tilgang til det åpne hjertet. Tusen takk til veien som kom meg i møte.

Tunsbergleden dag 13 – veien til det åpne hjertet. Sandefjord – Himberg

Den 30. juni 20232. juli 2023 av Betty Stjernenpå Veien til det åpne hjertet1 kommentar

Dagens distanse: 11.7 km
Totalt: 194.4 km

I dag ventet vi på et tantebarn som skulle bli med oss å vandre. Hun dukket opp og vi spiste frokost sammen.

Dagens løype skulle ikke være så lang og vi hadde lagt inn et besøk til huset hvor hennes oldemor og oldefar bodde, da jeg var liten pike. Sant å si så var min farmor en reddende engel i en ellers så misserabel barndom, så det gjorde godt å kunne fortelle om det til Eirin. Dessverre visste jeg ikke hvor de var gravlagt, så vi nøyde oss med å ha sett C. A. Larsensgate 9 før vi vandrer videre. Vi fant leden og det ble en fin dag. Vi gikk sakte fordi vi holdt på å prate oss ihjel og sånn måtte det nå bare være i og med mange og lange oppdateringer.

På Himberg ble vi hjertelig mottatt med vaiende norske flagg, jordbær og en aperitiff. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye med familie. Onkel Gunnar er et fyrverkeri og Karin er verdens tryggeste og fineste tante. Vi ble vartet opp som prins og prinsesser og den natten kjente jeg at noe i meg ble reparert. Det åpne hjertet var integrert i disse vakre menneskene: de var virkelig interessert i oss, de sa ja til vår eksistens og det er stort for mitt tantebarn og min skadete sjel. Jeg fikk med meg et broderi som min farmor startet på dagen før hun gikk bort og det er en stor ære. Det var hun som lærte meg å brodere.

Tiden gikk så alt for fort, og etter frokost måtte vi rushe på fordi 20 kilometer pluss lå og ventet på oss. Pluss at vi var invitert til middag i Larvik hos Eirin sin fosterfamilie.

Innsikt: Man kan repareres, det bare tar noen ganger litt lang tid.

Tunsbergleden dag 12 – veien til det åpne hjertet. Tenvik – Veierland – Sandefjord

Den 29. juni 202329. juni 2023 av Betty Stjernenpå Veien til det åpne hjertet4 kommentarer

20230629_140420 — *Huset til postdama som lot oss oppbevare sekken i hagen.*

Dagens distanse: 13.1 km
Totalt: 182.6 km

Verdens koseligste vandredag, ihvertfall ut på Veierland. En pitteliten øy med 100 fastboende, ingen biler (kun post og en taxi). En helt egen atmosfære og de hadde to kafeer og kjørte konserter ihvertfall 3 ganger i måneden. Vandringen var bare 4 km og i og med at ferge greiene var forandret på, måtte vi gå tilbake dit vi kom fra. Men vi hadde 3 timer før fergen kom, så vi slappet av med lunsj og et bad. Postdama på Veierland lot sekkene våre stå i hagen hennes og en fyr med trillebår fortalte oss at Jens Bjørneboe tok livet sitt ut på Veierland her og pekte på huset. En rar gåsehud opplevelse. Ellers var jo selvsagt kirken stengt, som de som regel er, men vi gikk på grus og det var bare koselig hele Veierland.

Etappen inn til Sandefjord ble svært hyggelig. Beina funket fjell i dag. Merkelige greier. Føltes litt som å komme hjem, siden Sandefjord representerer noe fint i mitt liv. Hvis noe var bra i min barndom, så var det min farmor. Bringebærene i hagen, Bugården hvor jeg holdt på å drukne, morgen stundene hvor jeg og søsteren min hoppet opp i sengen til Onkel Gunnar, etter at han hadde stått opp og farfaren vår kom og kilet oss under beina. Fint å ha sånne gode minner. Livet smilte i Sandefjord. Dessverre døde min farmor i 1981, men du kan si, hun lever videre i våre hjerter og dermed for evig.

Hotell Kong Carl hadde også pilegrimspris og vi skal ut og spise middag på Brygga 11, så får vi se om de innfrir.

Innsikt: Vandringsdagene er så forskjellig og rike på forskjellig vis. Når vi er åpen møter vi de fineste som finnes!

Tunsbergleden dag 11 – veien til det åpne hjertet. Nøtterøy (Tønsberg – Tenvik)

Den 28. juni 202328. juni 2023 av Betty Stjernenpå Veien til det åpne hjertetLegg igjen en kommentar

Dagens distanse: 15.3 km
Totalt: 169.6 km

I dag hadde vi en knallstart. Først litt motbakke på Nøtterøy, og en stengt vei, som førte til at vi spurte om veivalg og mannen viste seg å ha laget en pilegrimsmur, med benk i hagen sin. Steinene var fundamenter fra slettede gravesteder fra kirken han var ansatt i. Vi er mange raringer som beriker verden. Videre var det en halvtime i en nydelig skog – Teieskogen. Som å vandre inn i Guds hage, man beveger seg stille for å ikke forstyrre og jeg holder nå på med å hilse på alle som jeg lærte på min langvandring: Bon Camino.

Så kom det dryge. Asfalt og knallvarmt. Man må virkelig kontrollere ens eget lavere selv og egoet. Selvdisiplin og utholdenhet, eneste som nytter. Greit å få trent opp dette en gang i blant, det er nemlig på sånne dager man rører rundt i den indre gryten. Man må bare fokusere. Beina brant og gjorde vondt. Dagsformen er forskjell gitt og jeg som hadde en sånn super dag i går. Noe større og høyere i meg selv, det som ikke kan kontrolleres var fornøyd med innsatsen i dag. Jeg gikk og tenkte veldig mye på bassenget jeg hadde svømt i morges i og ville gjerne tilbake. Belønningssenteret i hjernen vil premieres. Vi skulle ta buss tilbake til Tønsberg for å bo her en natt til, så det var innenfor å få seg et bad på taket.

Jeg ble så opptatt av det, at når Bernt sa at det var 1,6 km igjen og bussen gikk om 18 min, så gønnet vi på. Morsomt å klare sånne øvelser. Men det jeg angret veldig på etterpå, var at det var en strand like ved busstoppet og der kunne jeg ha badet og kjøle ned beina, men jeg ble så opptatt av dette takterassebassenget at jeg så ikke godet som lå rett foran nesen min, før jeg var på bussen. Idiotisk. Men det ble takterassebad og nå skal vi ut på en godt omtalt burger restaurant, Kverneriet, siden vi spiste Real Turmat i går.