• Dagens distanse: 17.0 km
• Totalt: 154.3 km

I dag kom vandreformen. Lykkedag. Alt stemte. Heldigvis kom denne flyten noen dager før vi skal avslutte. Kunne gått i evigheter, men det er jo aldri helt sant. Innkvartert i Tønsberg til Pilegrimspris på hotellet her også, Svømmebasseng på taket, som jeg selvsagt har benyttet meg av.

Møtte noen dagspilegrimer på vår vei i dag. 4 stk, så da har vi møtt/sett 7 tilsammen.

Det var en nydelig løype i dag, nesten bare skog og mykt underlag. Vi kjente begge på et overskudd og da er vi udødelige i noen timer 😊

Vi drøye ut tiden opp på Slottsfjellet. Jeg lå på en benk og Bernt, som er over gjennomsnittet interessert i historie gikk rundt og fikk med seg alt. Så oppsummerer han til meg etterpå. Grei ordning. 😊

Innsikt: alle små seire gir frihetsfølelse og da trenger man ikke forklare seg eller korrigere andres oppfatning av en selv. Man bare stoler på at en selv er okei. Bedre å brenne ut enn å feige ut. Xxx

• Dagens distanse: 11.1 km
• Totalt: 137.3 km

De sier at først etter 14 dager begynner man å kjenne effekten av å vandre. Det er noe i det. Man blir litt sånn opptatt av ‘onter’ i kroppen, gnagsår og støy i hodet. Jeg flyter litt på erfaring og kan fort hente frem vandremodusen, men varmen gjør at jeg blir distrahert. Men jeg har jo lært meg å spørre: Hva skal dette lære meg? Og jeg stoler på at jeg finner svaret. Å betale tusenvis av kroner for å vandre langt om lenge har virket før, og jeg vet at det virker bare jeg greier å være åpen for hva veien som kommer meg i møte vil meg.

Vi gikk og badet i morges mellom kl 06 og 07 for å kunne bade nakne. Hele Redningsselskapets kurssenter var fylt til randen av ungdommer som kom søndagen på sommerleir og andre kursdeltagere som var der for å lære om navigering og radiobruk på sjøen. Ufattelig interessant at RS eksisterer basert på tippemidler og lotteri. Norge har ingen annen offentlig redningstjeneste på sjøen, bortsett fra helikopterne. Av et budsjett på 700 mill i året, får de kun 100 mill av staten, så dette er folk som er ‘oppe og går’. Skikkelig imponert. Og vi fikk pilegrimspris på overnattingen.

Frokosten deres var åpne hele døgnet fordi folk som var ute på oppdrag kom sulten frem om natten. Det var et nøkternt utvalg, men rikelig og de sparte masse utgifter på å gjøre det slik.

Bernt og jeg dro på fotbehandling og massasje kl 10 og koste oss med en lunsj på RS Noatun før vi gikk til Åsgårdstrand. Kjempefin kyststi. Bare så sykt irriterende på alle «privatkai-folkene», men de har ikke greid å forsure hele kysten heldigvis. Vi stoppet og tok et bad ved Munchhuset. Vi ville gjerne avlegge det et besøk, men med vår flaks var det stengt på mandager, men stranden hans var åpen, med en trapp rett ut i.

Grand Hotell Åsgårdstrand hadde pilegrimsmerket på veggen og vi fikk pilegrimspris. Veldig hyggelig betjening. Vi skal unne oss en middag her, etter 2 Real Turmat-middager og en burgermiddag.

Innsikt: Enhver situasjon lærer oss noe om oss selv, hvis vi er villig til å spørre. Hvis man velger å offergjøre seg selv «hvorfor skjer dette med meg?» stivner livet.

• Dagens distanse: 26.1 km
• Totalt: 126.2 km

Søndag er også en bra vandredag. Se Bernt sin blogg.

Jeg skrev aldri på hviledagen før. Ikke på en eneste hviledag til Roma eller til Paris. Skriving er når jeg har noe å formidle og det er ikke alltid, men ofte, men det må være «den» vinden som er der, ellers blir det bare ord.

Gleder meg til å gå i morgen. Gleder meg til å meditere meg inn i sjelens skattkammer og være der i kilometer på kilometer. Jeg vet at hvile må til og jeg kan like det, men det er litt sånn at når du er underveis så er du underveis. Det er bryllup her vi bor og jeg ser på alle de forskjellige kjolene. Jeg elsker bryllup. Det er en gledens dag og god stemning. Har badet i sjøen et par ganger i dag og spist burger inne i Horten.

Tenker på veien til det åpne hjertet og denne ubetinget kjærligheten som man ønsker å være i. Det er bare Guds jobb å elske alle. Du kan ikke elske alle når de ikke er bra for deg. Folk med store ego, grådige, selvsentrerte og med lave verdier kan kanskje endre seg i løpet av et liv, men det er ikke din jobb å heie de frem til den forståelsen. Din jobb er å akseptere at de ikke har skjønt hvordan de virker på andre. Hvordan de skal få til å være ansvarlige ålreite mennesker. De er tatt av sine egne ego og det er ikke din jobb å befri de.

Vi vil gjerne se på oss selv som mennesker som er åpne og inkluderende, men et sted går grensen. Selvrespekt og egenverd er nødvendig oksygen for sjelen. Når folk er slue, feige og grådige og full av sitt eget ego er det ikke sunt med ubetinget kjærlighet til de.

Mange du har møtt på din vei har betingelser som man ikke kan akseptere. «Du må være sånn og sånn for å bli elsket. Du kan ihvertfall ikke være sånn». Men hvis du aksepterer dette vil du slutte å være deg selv og verden blir gråere og du blir syk og underdanig. Da er det bedre å være ekte og ikke bli akseptert

Innsikt Ubetinget kjærlighet og veien til det åpne hjertet begynner når du hedrer og beskytter din egen unique reise.

• Dagens distanse: 15.6 km
• Totalt: 100.0 km

Det kan virke som om kroppen husker at vandring er noe den vil. I tusenvis av år har mennesker reist på denne måten, ved å gå. Tog har vært tilgjengelig i et par hundre år. Bil har vi bare kjørt i 100 år og det er bare 70 år siden folk begynte å få råd til å fly. Det er å gå som er naturlig for kroppen. Marco Polo gikk fra Italia til Kina på 1200 tallet for å kjøpe krydder, men havnet i jobb hos den kinesiske keiseren. Etter noen ti-år skulle han eskortere en kinesisk prinsesse som skulle gifte seg med en persisk konge og dro dermed tilbake via sjøvegen til Persia og gikk hjem igjen derifra,

Ihvertfall gåing er ikke noe nytt for kroppene våre. Mentalt driver Gåing med hjernevasking og det er så bra når hodet stilner. Sjelelig er vi på hver vår reise og min vandring bringer meg dit jeg skal bringes for å forbedre meg som menneske og tunes inn mot det åpne hjerte.

Dette er vår måte å rense oss selv på, klare opp energien, holde oss i vigør og vi blir så veldig glade av det.

I dag så vi enorme mengder med villjordbær og det smaker best. Vi fikk gått langs et jernbanespor til og det passet utmerket fordi det er 6. dagen og sekkene veier 15 x 2, så den 7. Dagen har vi tenkt å holde hellig.

Vi må få vasket litt tøy og sett Horten mens tøyet tørker.

Innsikt: Et hvert liv har sin egen unique sti å gå. Målestokken for om livet er vel levd er om man har vært villig til å gå den.

• Dagens distanse: 14.6 km
• Totalt: 59.7 km

Travelt på vandring så det blir bare noen bilder fra i dag. Se Bernt sin blogg om dagens etappe.

• Dagens distanse: 27.4 km
• Totalt: 45.1 km

En perfekt 3-er, skulle minst tro at jeg hadde lært. 27 km og nesten bare skog og mark og uten sekk for min del.

Været ble vått, veldig vått. Fra det ene øyeblikket til det andre, gjennomvåt.

Men absolutt ikke kaldt og luktene i skogen blir så gode av sånt vær.

Jeg visste at det bare var å gå, når «alt mulig rart» rører seg, det er jo hodet det mest handler om. Hvordan det kan fortelle deg hvordan ting skal gjøres etc. Jeg kjenner lusa på gangen, det er bare å gjøre det som er bestemt, legge bak seg kilometer på kilometer og bli i bedre humør.

Fantastiske stier, utmerket merking av pilegrimsløypen, godt selskap og gode sko. De er faktisk nye. Sleit litt i går med skoene, men i dag var det gull-sko – Hooka selvsagt.

Vi måtte ta en avbrekk i Asker, det ble for vått, så vi tok en kaffe på Kaffebrenneriet. Jeg fikk en bolle med kaffe latte og det var perfekt. Trasket avgårde med våte klær, derifra (kirken i Asker var selvsagt stengt, bruker å være sånn i Norge), men vi fikk noen tørre timer i sluttfasen av turen og det hjalp – veldig! Tror det var bra for alt gresset rundt omkring at det kom en skur. Alle hagene ser gule ut her. Vannsparing de lux. Skal regne litt i morgen og. Bra for bøndene.

Gikk forbi Dikemark i dag. Skummelt sted. Nedlagt. Burde hett Sinnsykehus. Smak på ordet sinn syke hus. Veldig riktig når man ikke legger vrangviljen til. 850 mennekser bodde der til de la ned i 1996, for å fordele de i bygdene. H or ble de av? Hvem skal fylle Dikemark.? Kunstnere kunne fått det til å blomstre. Lunsjer der. Alarmen gikk av. Ble litt nervøs. Biler kjørte rundt og rundt. Ble nervøs av å være der.

Det ble noen drøydemeter på slutten. Jeg var sterk, men sliten. Visste at dag tre kunne bli slik. Egentlig super fornøyd med opplegget og hvordan det fortoner seg

I dag er det vårt bryllupsdag og vi har spist Real Turmat på hotellet og er kjempefornøyd med oss selv. Den følelsen er verd det meste. 🙂

Innsikt: en tur i skog og mark er bedre enn 10 turer på et kjøpesenter med 10 000 kroner hver gang

• Dagens (og gårsdagens) distanse 17.7 km

Mitt opp i alt det travle rykker vi ut av vår hverdag og vandrer igjen. Mitt opp i alt det som «tar oss» og som gjør at vi glemmer at vi ikke lever evig, velger vi å sette en fot foran den andre igjen. Heseblesende, som vi liker det, men i slow motion, vandring i sin essens. Det gjelder ikke å komme først eller å være best eller vise seg som mest utholdende. Det som gjelder er å tre inn i det som er, bli en del av det og vite at det er godt nok. Kjenne på langsomheten. Å føle på å være underveis. Ta seg tid til å betrakte sitt eget fotavtrykk på jorden. Bare være et menneske uten en agenda, bare dekke de grunnleggende behov. Bevegelse, mat og søvn. Jeg kan vel med sikkerhet si at det virker, for å få kontakt med noe større inn i en selv, og så ut i fra et overskudd få tenke vakre tanker i stedet for at tankene stadig lugger i det lavere siktet, så det ikke blir noe av noe. 

På veien har man tid til alt og man har alt man trenger i sekken. Bare det er verd prioriteringen: å gå. Kjenne på at man ikke trenger noe mere. 

Når apene skravler, i det store treet jeg så ofte sitter under, har blåst seg opp, er det fint å vandre inn i seg selv og stillheten. Inn i parsellene i min store hage… Lytte til hva livet sier og ikke gå med på lureriene apene serverer. 

Jeg ser på vandring som å tre inn i et klasserom, der jeg skal lære noe i andre enden. Jeg ser på livet mitt og sjelens rom som en eneste stor hage som trenger stell, vanning og omsorg. 

Bernt og jeg dro fra Trondheim søndag med tog. Vi satt vandre modusen på da vi nådde Oslo S, så dro vi rett til Dag, som er døende. verdens beste og vakreste Dag, som har hjulpet oss i mangfoldige 10 år. Han og konen Liv, tok i mot oss og det var godt å få være sammen et døgn, selv om tilstanden er som den er. Liv og død går hånd i hånd. Det var fint å få Dag sin hånd i min egen og få takket han for alt han har vært og er i mitt liv. 

Dag to rykket vi ut for å nå en båt som gikk til Lysaker og fra der har vi sloss litt med sekken, badet, spist soft is, spist lunsj, kommet frem til Sandvika. Gjort noen innkjøp, spist noe mat og er snart klar for masse søvn før vi skal vandre opp i mot 3 mil i morgen. 

Godt å være på vandring igjen. Romavandringen gav selvrespekt. Parisvandringen plasserte egenverdet. – Larvik viser oss det åpne hjertet – det tror jeg på. 

Innsikt: den fineste reisen er reisen inn i eget landskap