- 1. april 2019
- Tid brukt: 06:05
- Distanse: 15.7 km
- Totalt: 541.0 km
- Vær: sol, overskyet, vind av og til
- Føre: litt broddeføre
Ringebu er stedet. Liten koselig trebebyggelse i sentrum og med butikker som ser ut til å bli brukt. Jeg fikk tak i Real Turmat på Sport1, samt gummitapper til vandrestavene.
Ble godt tatt i mot og bor i første etasje på Jonsgård seng og frokost. Rikelig utstyrt og prisen er 300 kr, som i går. Bare at i går måtte jeg spise «ute» og da ryker det litt mere penger, men greier å holde meg under 1000 i døgnet, skal vel være fornøyd med det i Norge. Budsjettet mitt fra 4. Mai blir på 500 kr dagen.
Gleder meg til jeg ikke må si i fra til noen at jeg må overnatte neste dag. Det blir friere med telt sådan. I dag ringte jeg neste post, som er Nordrum gård, han ønsket meg bare velkommen. Jeg slapp å si klokken når.
I går ringte jeg hit og hun sa at hun jobbet til kl 15:30, hvorpå jeg kjente det mentale stresset umiddelbart, det at jeg måtte gå for å rekke det, funker dårlig, så jeg ringte henne igjen og sa at jeg ikke kunne være der til kl 15:30, da mister jeg meg selv. Det funker ikke. Hun skjønte den og jeg kunne ringe når jeg ville og jeg ringte klokken 17 og hun tok meg i mot. Får hele tiden et forklaringsbehov, men jeg skylder ingen noe. Det er ikke noe feil med meg selv om jeg har fatugie i kroppen og ikke tåler stress og press. Jeg er i orden, men jeg må passe på meg selv og lære meg at det er greit å ha særlige behov. Jeg må ikke si jatakk til kjøtt eller frokost eller faens oldemor, selv om et er godt ment. Jeg må følge min egen greie. Men jeg blir så svak for omsorg (selv om jeg betaler for den) og da er jeg utenfor stien, da «pleaser jeg» i stedet for å holde fast. Noe med oss over 50 år som skal ta skikken der vi kommer, men skikken funker ikke. Det er lov å være nøye. Jeg har oversteget mine egne grenser på alle plan, hele livet. Det skal noe til å endre dette, slik at det blir bra for meg selv.
Hadde en nydelig tur, med skog og ulænt terreng og broddene fikk jeg masse bruk for. Etter en mil manglet jeg noe, men visste ikke hva, satt meg ned på en stubbe og spiste en skive og tok en kopp kaffe. Jeg koser meg sånn da. Og det virker. Det blir bra. Det var bare noe næring som skulle til. Lykken er.
Jeg har hatt et drops, Bringebærdrops i lommen lenge, har utsatt å ta det mange ganger, men i dag skeiet eg ut og tok det, etter å ha strekt meg selv mange ganger ble dropset min gevinst, min feiring. Smiler av det, men trenger å strekke godene og sette pris på det jeg får, i stedet for å blindt bare ta det.
Klokken er 19:30 og jeg er sengeklar. Skal sjekke ut en kafé til frokost.
Innsikt: Å stå for egne behov er sannelig ikke enkelt, man trenger øvelse.
Eg e' på vandring 
Det virker som om vandringen går fint så langt, og noe annet hadde vi ikke forventet. Bra utstyrt med både staver og brodder, og det kan jo trengs når du kommer utenfor allfarveg.
Vi så fra toget at det lå snø over alt i Gudbrandsdalen, men det er jo noen dager siden, så det begynner vel å minke. Forhåpentligvis ikke for gjørmete Når du kommer utenfor asfalterte veier.
Det er selvfølgelig fint at di holder deg til planen hva mat angår, men husk at du håper å gå til Roma. Da har du bruk for nok energi, og den kommer fra maten. Du skal ikke overspiser, men sørg for å få i deg nok fornuftig mat, slik at du holder ut.
Vi er nå kommet til Edinburgh og har truffet vår venninne Bety som vi skal gå turer sammen med den neste uken. Været er nok så trøndersk her, men vi holder det ut.
Kos deg videre i dagene som kommer, så håper vi at vi treffes i påsken.
Hilsen 2gram
PS. Et lite forslag: Neste gang du skal bestille rom så si straks at du tar det med ro og ikke vet når du kommer frem, men ringer en times tid før du er der.
LikerLikt av 1 person
Takk for kloke ord igjen. Hils Edinburgh, Aasne og den andre Betty.
LikerLiker
By the way: Det lå et bilde av deg i permen på Dale-Gudbrands Gard. B
LikerLiker