«Alt er en overgang», sa reven. Han ble flådd.

«Vi lever av overgangene», sa min psykolog, «folk er ikke så flink til å takle overganger». Overgangen fra ferie til hverdag, fra helg til mandag, fra intet til alt. Avgang snart. Alt bærer preg av det. Tingene veies og breies ut på stuen. Det skal bli godt å komme igang.

Når jeg først kom i uføre så er jeg glad jeg har evne til å ta et grep. En punke-kvalitet som har vært med så lenge jeg kan huske. Bare at jeg har ikke hatt fokus på min egen helse. Har hatt for høyt tempo og for høyt turtall. Har ikke giret om. Så første delen av reisen, som snart begynner, skal gå i skilpaddefart. Skal ikke bomme med å ta løpefart og gå på en smell.

Skal bli godt å følge en plan. Har lenge vært uten en plan. Lenge nok til at kroppen har fått ro. Lært meg å lytte til kroppen istedet for å kjøre den i bånn. Lært meg å restituere. Men jeg liker å være aktiv. Må bare huske å ta hensyn.

Prosjekt: Betty

Før har det vært mye aktivitet fordi det er det jeg elsker og kan, men også fordi higet etter å bli anerkjent og etterspurt har vært en drivkraft. Nemlig der har jeg bommet. Det er feil vei å gå. Men jeg visste det ikke før det sa stopp. Alt som er ego driv har feil og falsk energi. Har nok kjent det, men ikke reflektert over det i kampen. Heldigvis er jeg kommet dit at jeg opplever å ha en verdi og føler meg verdifull selv om det ikke er noen etterspørsel etter det jeg kan. Og nå skal jeg ut og vandre for å lande enda mere i meg selv. Jording. Bedre helse. Tilbake til intet eller alt.

Jeg skal ikke vandre for noe veldedighet. Kun for helsen. Øve på tilstedeværelse, så livskvalitet får plass.

Innsikt: i overgangen er det lurt å styre redsler (som bare er tanker) og iveren og ikke la egoet (show off’et) overta.