• 2. mai 2019
• Tid brukt: 06:52
• Distanse: 20.4 km
• Totalt: 659.2 km
• Vær: overskyet, mye vind, kaldt og litt sludd.
  
• Regnskap:
  • Gårsdagens saldo: 684
  • Budsjett: 500 + 200
  • Utgifter: Kost 679, losji 600 kr
  • Ny saldo: 105

Søren og, hadde en plan om å spare opp mest mulig penger med å bo i telt for så å bruke overskuddet på et bedre hotell i Hamar. Men det er simpelthen for kaldt ute. Det snødde litt i sted. Jeg har frosset vannvittig på hendene i dag. (la fra meg hanskene på siste pakkerunde. Trodde aldri det skulle bli bruk for de). Jeg er ikke utstyrt for å vinterovernatte i telt, så i dag ble det hytte… Igjen. Bernt tok seg av det praktiske og snakket hytten ned til 600 kroner. Dessuten sponset han 200 kroner. Fikk en kjempehytte til samme pris som en liten fordi de små var ikke utbedret ennå. Så her sitter jeg i mega hytte, med gedigen seng, egen dusj, eget toalett, egen stue (den dusjen var topp 10).

Alt er pakket opp og spredd ut over. Alt er vasket. Alt er klart for en ny vandring. Til og med jeg er i stigende form. Ikke vondt noen steder og fryder meg over det. Bar tungt fra butikken og hit (2, 2 km), men i en nydelig skog og jeg heiet på kroppen min som tåler så mye nå.

Har kjøpt inn 4 middager og alt hva hjertet begjærte til middag i dag. Startet med et eple på en bensinstasjon. Har ikke hang til noe usunt. Følger instinktet og stoler på at intuisjonen vet. Ble sittende på en stol inn på Kiwi og spise speltlefse med rømme og Serrano-skinke (da var jeg helt tappet).

Føler meg sterk og nyttig. Sloss litt med egoet siden jeg hadde en annen plan, men aksept av situasjonen er løsningen på det. Det blir jo aldri som en har tenkt likevel.

Det var dette Benedicte som jeg nevnte i går skulle gjort. Hun elsket jo turer. Alle som føler jeg unyttig burde lagt ut på en lang tur.

Det rare er at når du ikke har strøm og vann, så bruker du mye tid på å innhente begge deler. Flere ting som skal lades. Når man må konsentrere seg om basale behov, kan ikke tankene flakse rundt på så mye annet. Det krever tilstedeværelse og tidsbruk. Maslows behovspyramide beviser at jo enklere vi har det, jo mere tid har vi til å gruble. I Norge har de fleste av oss, for mye av alt.

Så familier som lever på under 1 dollar om dagen burde fått tilgang til strøm, en vaskemaskin og innlagt vann. Da ville levestandarden økt raskt. Hvis kvinnene fikk føde sine barn på sykehus og de stolte på at de 2 – 3 barna de fikk vokste opp, ville livet blitt lettere for de. Frigjort energi er frihet til å gjøre noe annet. Jeg har lest og sett mye Hans Rosling sine teorier om dette. Han har så rett, så rett.

Vi som er født i Norge, vi som har tilgang til alt, vi sliter med å føle oss bra nok, for lite verd, for lite likt, for lite flinke og blabla og måler oss opp mot andre «flinke» fordi vi ikke får til å innordne oss systemet som er for vinnere. Men hva er det de vinner egentlig? Trenger vi mere av alt? Er det ikke nok snart? Kan vi ikke dele mere broderlig på det vi har?

Må vi ha så mye?

Ihvertfall lærer jeg på denne reisen hvor lite jeg egentlig trenger, men en del ting er alfa og omega. Som f. eks. nok luft. Det har jeg manglet i mange år. Jeg har nok kjærlighet rundt meg, men manglet luft. Nå sover jeg med AirMini-maske om natten og det er en fryd å kjenne seg restituert når jeg våkner.

Nok luft og kjærlighet er fenomenalt.

Jeg møtte en annen pilegrim i dag. En tsjekker på ca 30 år. Han hadde brukt 4 dager fra Oslo til Brøttum. Da er du i form. Vi vekslet noen ord og lo litt av oss selv. Så vandret vi hver vår vei. Kommer aldri til å glemme dette møtet.

Innsikt: Er det nødvendig å gå så langt?