47. Understed – Østervrå

I morges kom Camilla med kaffe til oss igjen. Hun bor i et hus like ved. Så utrolig kjekt med omsorg. Lenge siden noen har lagt en arm rundt meg på den måten. Tusen takk!
  • 21. Mai 2019
  • Distanse: 20.3 kn
  • Total: 911.4 km
  • Vær: Opphold og sol hele dagen
  • Økonomi:
    • Overført fra i går: 619 kroner
    • Dagens: 500
    • Kost: 296 NKR
    • Tilgode: 823 kr

Dagen i dag har vært enkel, for min del. Jeg og sekken har blitt venner igjen og kroppen fungerte. Takknemlig. Bernt sleit litt mer, ikke innkjørt i denne runden. Jeg fikk jo et forsprang og opptrening fra Lillehammer.

Det er et utrolig landskap og vandre i og jeg funderer på hvordan pilgrimmer som ikke vil bo i telt kan klare dette strekket. Foreløpig ser det ut til at de må gå til et sted og ordne seg transport til her vi er…., for så og dra tilbake og gå strekket de blir kjørt, men med telt fungerer det utmerket.

Nå har vi plassert oss på et Shelter i Østervrå. Bernt skal sette opp telt, jeg skriver. Luksus å være to på tur. Han tar kart ansvar og hjelper meg på med sekken. Dette klarer jeg jo godt selv, men det er fint å føle ferie i en noe spesiell hverdag. Dette er livet mitt nå og i et 1/2 år fremover.

Traff noen norske syklister. Vi diskuterte før vi gikk på de om vi skulle si hvor langt vi skal, for folk reagerer så forskjellig. Det ble til at vi så Rom og de synes det er tøft. Det er kanskje det.

Det tøffe for meg er å møte redslene mine. Vi planla å ligge ute i går, men etterhvert som kvelden blir gammel, blir jeg redd og stresset og vil heller bo i telt. Redsler fører til ‘bitchy’ følelser og det er jo greit nok, men litt slitsomt. Det er okei å jobbe med seg selv, men når utfordringen blir for stor føler jeg press og jeg liker ikke å være bitchy/redd. Vi endte opp i telt og vi sov i 10 timer.

Våkner glad og styrket igjen. Ler av redslene. Kunne sikkert bodd i en hage med tigre da. Føler mestring og glede over å ha gjort noe som jeg stekte meg på, å ha våget å gjøre noe utenfor boxen er gøy.

Følte at jeg danset de første 5 kilometerne. Føler meg priviligert. Alle i Norge vet at de er priviligerte, men ikke alle kjenner følelsen av å være det.

Bernt og jeg er et godt team. Hans stillhet er blitt mitt rom for å meditere mens vi vandrer. Vi hadde planlagt å besøke en kro i dag, den var stengt på tirsdager og vi klarer å le vår uheldighet, for det som møter oss 5 kilometer etterpå, er en by, Østervrå med 1285 innbyggere, hvor vi bare møter kjekke mennesker som hilser på oss og forteller oss, uten at vi spør, hvor vi kan sove.

Danmark skulle ha tatt i mot flere innvandrere som kunne reddet disse landsbyene. Bernt spandere pizza og øl og det kostet kr 160 DKR. Beste pizzaen i mitt liv. På en innvandrer sjappe, kalt: Bella Italia.

Innsikt: å føle seg priviligert er en stor opplevelse, å vite at man er privigert er bare et ord.

Fields of gold
Reklamer

7 kommentarer om “47. Understed – Østervrå

  1. Lillian kristensen

    Hej med dig .
    det var rigtig dejligt at møde så sej en kvinde og jeg glæder mig til at følge din rejse .ønsker dig al mulig held på din rejse .🤗🤗

    Hilsen fra kassedamen i Fakta Østervrå

    Likt av 1 person

    1. Hej Lillian. Så hyggelig av deg å skrive en hilsen. Vi er vel fremme i Klokkerholm. Skikkelig mye regn i dag. Skal bli bra i morgen. Takk for stø men og toalettpapir og for følget her på bloggen 😊

      Liker

  2. Tilbaketråkk: 63: Nørhoved-Kollemorten – Eg e' på vandring

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s