• 16. juni 2019
• Distanse: 16.4 km
• Totalt: 1313.6 km

Reisen ble ikke for lang i dag heller, skulle dratt på 5 km ekstra egentlig, men da hadde jeg endt opp på et herberge igjen og nå er jeg godt forsynt av de. Fikk høre i går at jeg betaler ingenting for å overnatte, og hundre kroner er ikke mye, men for meg koster det dyrt. Bruker for mye krefter på usikkerheten om det kommer flere, om jeg blir alene om jeg er trygg der etc. I natt våknet jeg av at noen rev opp ytterdøren. Jeg ropte «Hallo?», ingen svarte. Jeg grep fått i kniven som alltid ligger under puten min og brølte: «HEY» (volum 12). Da var det en stemme som sa: «Lyset skal alltid være slått av». Jeg hadde et lys på, komfyrlyset, for å ha et lys i mørket. Personen gikk igjen og jeg antar at det var eieren, men det spiller ingen rolle. Jeg kjente meg sint, ikke redd og det luktet OCD. Traff eieren før på kvelden og da jeg strakk fram hånden fikk jeg tre fingertupper å trykke. Tenkte på vokalisten i gamlebandet til min eldste sønn. Han hadde OCD. Han sa at han ikke kunne håndhilse på meg fordi han hadde OCD og måtte vaske seg 15 ganger etterpå, så han gadd ikke det stresset. Han gjorde meg trygg. Alle som det er noe med, burde lære seg og leve med det og være tydelig overfor andre med det, så det blir lettere for de selv å operere i verden og gjøre andre trygge på seg selv. Sønnen min med asperger, har vi lært opp til å si at han må nevne at han har asperger fortest mulig i en samtale, slik at folk ikke føler seg usikre.

Det stemmer, det var sykt rent på Kongeåen. Det var ikke et støvfnugg å spore. Jeg har vokst opp i et (15 forskjellige steder før jeg var 15 år) hjem, hvor gulvet alltid var reint, men jeg ble ikke tryggere av det. Utrolig irriterende at folk ikke kan være tydeligere på hva de sliter med. Hadde vært lettere å like de om de fulgte opp seg selv.

Har vært rasende i dag. Vet at folk med diagnoser er ufarlige og harmløse, men det spiller jo fint liten rolle, når det utløser redsel. De aner selvsagt ikke hva de gjør med andre, for hadde de gjort det, ville de tatt hensyn. Så når noen sier at det er billig å bo for kr 100, så skulle jeg gjerne hatt betalt for å bo der. Blir bare forbanna og det er en bra kraft, riktig nok, men jeg er ikke barnevernspedagog på tur, jeg er Betty, som skal til Roma, med mine sår, med mine redsler, med min idiotiske historie, som ennå ikke helt har sluppet taket.

Var ikke sikker på om jeg skulle dele dette (lett for å beskytte andre), men faen heller, blogg er blogg og livet er for sterkt til å kunne dysses ned. Før i tiden svelgte man kameler, nå om dagen trenger man ikke tolerere atferd som ikke er okei, men det fordrer at vi som tror vi har peiling lærer de som trenger å formidle seg selv tydelig, gjør det.

Ihvertfall trenger jeg å vite at jeg vet at jeg kan sove godt uten at noen stormer rommet. Jeg trenger på min reise å føle meg trygg og jeg vet at verden er et trygt sted og jeg vet at det er mange dyr i arken og disse mange må vi være rause med. Alle disse skremselsgreiene på tv, er promiller, de velger jeg å drite i, men når en uskyldig OCD-person fucker opp redselen er det lett for å gå bananas i hodet.

Heldigvis er jeg klokere enn at jeg orker å bebreide, vi har alle et ansvar for hverandre.

Iallefall så ble det punktumet mitt for Herberger. Genial idé, og jeg skal gjerne bo i herberge når Bernt kommer om 3 dager, men da er vi to. Ellers bor jeg for 200 kroner mere. I kveld på Jels Sø Camping i en hytte. Her behøver jeg ikke å vente noen.

Det var triathlon i Jels, så det var underholdning hele veien inn til campingen. Fikk nyte solen og vasket opp masse klær og hengt de i solen.

Livet er vakkert og går videre….. helt av seg selv.

Innsikt: Å være rasende er bedre enn å være redd.