• 6. juli 2019
• Distanse: 23.5 km
• Totalt: 1659.3 km
• Vær: Overskyet, regn, kaldt og vind

Jeg har bare sovet en natt i telt siden Bernt dro hjem og det var på Krautsand. Da ankom jeg campingen kl 20:30 og folk var gått og lagt seg, så jeg pakket opp så stille jeg kunne og forsøkte å ikke knitre for mye opp i posene mine. Tilsammen har teltet blitt brukt 13 1/2 gang. 2 netter på Lillehammer. En avbrutt natt på Tangen, 5 Shelter-steder fra Fredrikshavn med Bernt, 1 natt etter Skals-oppholdet, 4 med Bernt igjen, Kruså, Jarplund, Schleswig og Ahlefeldt og sist på Krautsand.

En av argumentene mine for å få gjennomført prosjektet var at jeg skulle bo billig og da er telt en suveren vinner. Jeg elsker å bo i telt, men jeg tror simpelthen at det blir for mye for meg. Det koster meg ingenting å bære det, veier bare ett og et halvt kilo og soveposen veier 500 gram, så det er ikke saken, men jeg er kanskje bare en godværstelter, eller så har jeg blitt for gammel. Det krever noe enormt å få til alle elementene etter en vandring på over 20 kilometer. Pakke opp og pakke ned etc.

Da jeg våknet på Krautsand var mobilen tom, powerbanken på lavbluss og storbatteriet som jeg sleper med meg til søvn-apne maskinen var helt i bånn. Da må det lades og da kommer man seinere i gang med vandringen. Et fæla styr. Sover godt i telt, men blir ikke oppladet og restituert på samme måte som hotell. I dag skulle jeg egentlig bo i telt, men skoene mine er bløte etter regnvær og jeg har hatt en værsting-dag på asfalt.

Tror jeg startet feil ut tankemessig i dag fordi jeg begynte å regne på hvor mange mil det var å gå gjennom Tyskland og skjønte at jeg vil nok bruke to uker inn i september også. Da mister jeg fokuset på her og nå og da er det kjørt.

Startet dagen med å gi pilegrimssenteret, fordi det stod at det skulle være åpent mellom 09 og 12. Ikke åpent. Jeg ringte på. Ingen SVARTE. Allerede der tapte jeg litt tid. Så var det inn i butikk og kjøpe lunsj til to dager og frokost til i morgen, samt frukt, melk, juice og vann. Søndag i morgen, og tyskerne har strenge åpningstider så alle butikker er stengt. Da tror jeg at vi trygt kan si 20 kilo i sekken i dag.

Jeg grein meg til et hotell i natt. Har akkurat kommet frem. Klokken er 22 og jeg har rukket å dusje. Det er jo en idé å la være jevnlig blogging også. Her må alt løftes for å kunne eliminere bort noe så jeg får slappet av mere og bedre rutiner og mere opplagthet. Men akkurat nå må jeg bare skrive av meg littegrann.

Bryr meg ikke lenger om at jeg ikke vet hvordan det er der jeg kommer fram, bruker ikke krefter på å være redd mere. Så mye bedring å spore. Og styrken jeg har opparbeidet kom godt med i dag.

Har jo vært griseheldig med været i det siste, men i dag ble det poncho-vær og jeg savnet hanskene mine mer enn en gang. Glad jeg ikke sendte hjem ulla, for å si det sånn.

Tenker mye på at jeg bruker mere penger enn budsjettert og her om dagen lot jeg være å spise middag av den grunn og inntok 3-müslibarer i stedet, det går jo ikke i lengden å gjøre det sånn. Tror jeg må skrive en mail til vår bankmann og ta opp et «vandre til Roma-lån», ingenting er vel tryggere enn å låne folk som får uføretrygd penger, fast betaler, for å si det sånn. Må få ordnet det slik at jeg kan bo innendørs uten å bruke penger jeg ikke har. Som jeg alltid har sagt: det hjelper ikke å tisse i buksen for å holde varmen, det blir fort kaldt.

For jeg er ikke umotivert, bare litt frustrert over at døgnet ikke strekker til.

Innsikt: Selvinnsikt er ikke å forakte.