111: Meiningen-Mellrichstadt

Det var i dag jeg passerte 55 mil fra Stade (Pilegrimmenes Mekka). Fra Stade er det 110 mil til Østerrike-grensen. Jeg ønsket meg å greie det på 1 måned, og jeg greide det på en måned og en dag. Fornøyd skal jeg være. Synes at tiden går så alt for fort og i skrivende stund (kl 21:15) er det nesten mørkt her.

I går var jeg altså i Meiningen (tøft navn) og der var det en campingplass, første etter Braunschweig, men hva hjelper det? Når du har gått 25 km og klokken er over 21, da er det mat som gjelder og jeg kan ikke sette opp telt i mørke, selv om jeg sleper på en hodelykt. Det blir som sagt før, en oppgave for mye.

Alles gut, som de sier her. Livet er virkelig levelig for tiden. Siden i fjor, da jeg var knekt etter 2 arbeidstimer, regnes som null restarbeidsevne og til disse lange marsjen her, så skal jeg saktens si at det er lys i tunnelen igjen. Synes at dagene er spennende og drøye og jeg prøver å observere hvordan jeg reagerer på vær, vei, lengde på dagene, mat, uventet utfordringer. Søvnen har jeg stålkontroll på. Det er kult.

Har fått ordnet meg en avtale med en profesjonell fysioterapeut i morgen, på min hviledag, for selv om ting er bra, så kjenner jeg meg selv så godt, at jeg vet at jeg ikke kjenner meg selv så godt. Når ting går bra har jeg lett for å «ta av» og skal derfor diskutere eller ta i mot råd for veien videre. Så glad for at dette gikk i orden.

Glad for at jeg tok dette ansvaret for å lage meg en retning og gå inn for å holde kursen mot Rom. Så får vi se om veien vil meg vel helt fram.

Innsikt: tåle å ikke vite.

Reklamer

4 kommentarer om “111: Meiningen-Mellrichstadt

  1. Aage

    Nå sitter vi på hurtigbåten til Kristiansund og leser det siste innlegget ditt. Dnet er det beste og mest positive du har skrevet så langt på turen. Når du har det som de beskriver, er den siste, bitte lille, rest av tvil på at dette vil du klare, forsvunnet.

    Etappene du går virker lange, men så lenge alt fungerer, har det ingen ting vå si. Fortsett slik, for når du ikke lar deg stresse av utenforstående hendelser som egentlig ikke har noe med vandringen å gjøre, vil ingen ting kunnen stoppe deg.

    Ha en riktig god tur videre!

    Likt av 1 person

  2. Brit Solli Isachsen

    hei Betty
    Nå er det en stund siden jeg har vært innom bloggen din (jeg har tenkt på deg ofte og men jeg har sluttet å lure på om du har gitt deg… Du skjønner at jeg ble skikkelig glad når jeg så i dag at du har på ingen måte gitt deg, tvert i mot. Jeg har etterlest fra du vandret i Danmark og fram til i dag og jeg er mer og mer imponert både over hva du opplever, men også hvor flott du formidler til oss som følger deg.

    ønsker deg alt hell videre på din lange ferd. Flott at du nå tar ting mye på NUET det oppfatter jeg som du er meget tilstede i både gode og mindre gode opplevelser og ikke minst som du sier at du er ikke avhengig av hva andre syns om deg og ditt, men du går fordi du føler dette skal du gjøre. Og veien blir til mens du går.

    klem Brit.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s