119: Ochsenfurt-Aub

  • 16. august 2019
  • Distanse 16.4 km
  • Totalt: 2350.0 km
  • Tid brukt: 5:21

Det er så mange måter å få sagt det man vil si på, gjennom så mange hendelser og forum, vanskelig å velge en start når hjertet flommer over, men nå har jeg da valgt bloggform på denne reisen og dagens første avsnitt er tilbakelagt.

Startet ikke for tidlig og ikke for seint, det betyr 10 ish. En gammel vakker mann appellerte til mitt hjelpeinnsikt ved frokosten. Jeg ordnet med kaffe og det som han etterhvert trengte. Han var engelsk og fortalte historier om når «we» som han sa, dro på på ferier i Tyskland for 38 år siden. Tilslutt spurte jeg om han dro aleine nå. Hvorpå han svarte: «Yes, My Mother died in 2008». Så, alt dette «we» var han og moren, hele livet, da tenker jeg, enn å sitte så fast i mora si at du drar på ferie med hun overalt, hele livet. Kan ikke være sunt. Han var sosial nok, så han kunne vel ha ordnet seg et kvinnfolk!? Men det kan virke som om noen ikke vil, ikke kan, er for redd, ikke trenger, a-seksuell, hva vet jeg? Men jeg forstår det ikke.

Greit at jeg drar aleine på denne vandringen, men å leve aleine er ikke noe for meg.

Etter at turen kom igang, stoppet en fyr meg og sa noe på tysk, så sa jeg:

«Is English OK? «
Han svarte:
«Sometimes«.
Så gikk han dønn i mot meg med øynene plantet i meg og fortsatte:

«Where are you going? «
«That direction»
, sa jeg og pekte.
«Yes, but where are you going? «
«To Aub.»
«I know a much better way for you, sit in the car.»

«Nope, I’ll go my way», svart jeg og klarte å smile, men likte det ikke. Du aner ikke hva punkeren i meg tenkte, det har jeg altså ikke tenkt å dele.

Og jeg gikk min vei.

Dagen handlet om bitterhet og fornærmelse. Smakte litt på de ordene. Kjente litt på om de angikk meg. Vi avdekker oss selv som sagt i hvert eneste møte vi gjør. Vet at jeg er «in deep shit» på turen her og det er akkurat det jeg har ønsket meg ut av det. Ikke slippe unna. I dag satt jeg opp på regnjakken min, midt ute i en åker og gråt. Det var så godt. Selv om solen steike, så slapp jeg nok et tak i det som vi klamrer oss til eller griper etter for å skape stabilitet, som ikke virker. Etter noen kilometer greide jeg å glemme meg selv og da er livet vakkert!

Kort tur, «barneskirenn», ville Nordthug sagt. Mistet 15:15 bussen tilbake med ett minutt. Fikk oppleve Aub, som forberedte seg på en festhelg og en bussjåfør, som likte norske metalband, blant annet: Dimmu Borgir og Drontheim.

I morgen er det dødstidlig opp. Buss til Aub og fortsette der jeg slapp og da er etappen dobbel.

Innsikt: når vi glemmer oss selv, er det slutt på tankene og lidelsen

9 kommentarer om “119: Ochsenfurt-Aub

  1. Aasne

    Hei, nå er vi på Kolbotn hos «Trondefamilien» vi toget til Oslo med barna torsdag.
    Jeg skjønner du ble «rammet av Maria himmelsprett» og da måtte vi smile, for det har vi opplevet selv i Luzern for en del år siden. «Maria Aufstieg», en stor helligdag blant katolikker, alt var stengt – umulig å handle noe!
    Du vil nok oppleve en del festivaler fremover, det er tid for sånt nå, «Dorf-fest» kan egentlig være ganske morsomt, det viser folkelivet på godt og vondt. Og snart begynner vel vinhøsten, jeg regner med at du vil passere noen vindistrikt.
    Du er antakelig i gang med en skikkelig langøkt i dag, bra da at du har kvittet deg med 4 kg fra sekken, og det ser ut som du har kvittet deg med noen kg fra kroppen også, det ser sånn ut på speilbildet at du er blitt en slankere Betty!
    Håper du trives stadig bedre med deg selv, jeg ser det går opp og ned, men mest opp tror jeg, og det er jeg glad for.
    Mange gode tanker flyr herfra og ned mot deg, gi deg styrke til å vandre videre med et lettere sinn.
    Stor klem herfra.

    Likt av 1 person

    1. Kommer an på hvilken positur du velger å avfotograferes i, Aasne. Har kanskje tapt et kilo eller to men tror fortsatt at jeg er i 90 kilos klassen. Tenker ikke noe på det faktisk (bare pittelitt), litt fastere i fisken muligens.

      Det er drueklaser overalt og vakkert å skue. Blir ikke utfordret noe særlig på høyder, så egentlig går dette veldig lett. Merker ikke så mye til 4 kilo off, annet enn på farten, økt på littegranne.

      Li vet har sine sider. Også på vandring! 🙂

      Vel gjennomført med jentene!

      Klem tilbake….

      Liker

  2. Aage

    Lenge borte nå, men en uke på Fjordruta på Nordmøre med 2 små jenter krever en annen oppmerksomhet. Vi hadde en fin vandring, og selv den tyngste dagen med nesten 500 bratte meter opp og 300 enda brattere meter ned i tykk våt tåke, gikk uten klaging. Bare spørsmål om vi ikke snart var framme. Nedover var det nok verst for de to som var over 10 år. Utenom denne dagen hadde vi bare fint vær, og det er en gave å få gå slik med to små jenter som hele tiden er i godt humør.

    Vel har jeg ikke gitt lyd fra meg, men har fulgt deg hver eneste dag. Sitter ofte oppe til dagens vandring er lagt ut. Det virker å gå veldig godt fremover, og jeg håper at ikke «tryggheten» forsvinner nå når teltet har fått fri. Nå er det at optimismen må slå inn for fullt. «Det har så lett for å gå godt» bør være mottoet ditt i tiden som kommer, for selv om det er det motsatte som sies, så går det nesten alltid godt. At du ikke takker ja til å bli kjørt et stykke forstår jeg veldig godt. Ikke ar jeg tror at det vil skje noe galt, men vissheten om at du har gått hvert eneste skritt teller mere enn alt når du har bestemt deg får det. Å sitte hjemme å tenke: Hvorfor gikk jeg ikke de kilometerne er ikke godt.

    Denne turen har du godt av, og den er noe du alltid vil huske med glede. Speilbildet du la ut i går sier mere en tusen ord. Skulle det nå av en eller annen grunn si stopp, har disse månedene allikevel gjort mere med deg enn du kunne ønsket. Ikke det at jeg tror du lar deg stoppe, og det å kunne ta seg en kebab og en halvliter og vite at i morgen er både det og mere til bort, er jo en god følelse.

    Kos deg med vandringen videre, og prøv å holde de vonde tankene unna. Hold deg til mottoet: Det har så lett for å gå godt.

    Likt av 1 person

    1. Det siste først.: «det har så lett for å gå godt». Jeg sier ofte på turen:» piece of cake». Det går «lett» på sitt fantastiske vis.

      De «vonde tankene» er ikke til å holdes unna. Det har jeg sagt i alle de år, de skal skues, de skal observeres, penetreres og pulveriseres. Skyver man de vekk, kommer de bare tilbake i dobbel styrke. Derfor så mange mennesker sliter og må døyve. Folk banker seg selv opp med tankene. Jeg prøver å forstå de. Kanskje jeg ikke forklarer det godt nok. Men som vår bonus sønn, Kenneth sier det:»Enten så går det bra eller så går det over». Jeg tror på at det går over, og at jeg har lært noe, når det har «gått over».

      Har selvsagt sett flere campingplasser etter at jeg sendte teltet hjem, men det er som sagt ikke utfordringen, den kommer når noen antyder at det ikke er «rom i herberget», foreløpig er det lett 🙂

      Dagens vandring blir lagt ut ofte etter at jeg har gått til køys. Det er Bernt som styrer siste verket. Så i dag skyter jeg meg å skrive noen ord til deg/dere, så jeg vet med sikkerhet at jeg har svart her.

      Tusen takk for at dere orker å dele noe fra deres liv med meg, får meg til å føle at jeg tilhører noe 🙂

      Liker

      1. Aasne

        Selvfølgelig tilhører du noe, du både tilhører og tilfører, sånn er det med venner! 😍🍀 ha en god dag, mange gode dager på vandringen 🚶‍♂️ Og om du blir avvist så er det ikke fordi det er noe galt med deg! Da er det enten fullt, eller noen har en dårlig dag. Det vil helt sikkert gå bra 🍀😍🚶‍♂️

        Likt av 1 person

  3. Gunnar Prytz Leland

    Hej Betty! Förstår av det du berättar att det är en spännande vandring. Du tycks klara av att vandra på egen hand. Beundransvärt! Jag är nu igång som pilegrimsvert igen och möter pilgrimer som berättar vad de varit med om. Om naturen, om vandringen, om människor de mött, om gästfrihet. Alla dessa upplevelser är en lätt ryggsäck. Du har också varit med om mycket som du aldrig tidigare varit med om. Nya upplevelser förändrar hur man ser på livet. Ja, du vet och upplever nog varje dag att detta att vandra står i kontrast till de flesta andre principer vi lever etter i dagens värld. Någon skrev att «det gjelder ikke å komme først eller å være best eller vise seg som mest utholdende. Det som gjelder er å kjenne på langsomheten. Å føle på å være underveis. Ta seg tid til å betrakte sitt eget fotavtrykk på jorden overflate. Det gjelder å være menneske på de mest grunnleggende premisser.» Rønnaug og jeg ønsker deg en fortsatt god vandring mot Rom. Klem fra oss båda.

    Likt av 1 person

  4. Å kjenne på langsom heten og intenst være tilstede er goder på vandringen.

    Å vandre rolig inn i en ny by og kjenne på pulsen der er en utrolig fin opplevelse.

    Synes likevel at det går fort nok.

    Kjekt å høre i fra deg Gunnar!

    Håper alt er vel!

    Hils Rønnaug fra meg.

    Xxx

    Liker

    1. Gunnar Prytz Leland

      Tack Betty för svar. Vi har haft en fin sommar och varit mycket i min hytte i Sverige och målat hus. Sedan har vi målat på huset här hemma. Idag har vi vandrat två och en halv timme i backar. Rønnaug ska på fjelltur i helgen och vi laddar för det. Vi var både igår och ikväll på konsert med «Sounds of women» (Trio Quinta och Lena Moen från Östersund) – två informativa och spännande konserter med musik av bortglömda kvinnliga kompositörer. Jag är glad för att jag nu – efter 14 månaders uppehåll – får köra bil igen. Har fått glasögon som kompenserar mitt dubbelseende och intyg från øyeklinikken. Känns väldigt bra! I morgon är jag pilegrimsvert igen. Ha det bra! Rønnaug hälsar.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s