- 18. august 2019
- Distanse: 17.4 km
- Totalt: 2395.7 km
- Tid brukt: 6:31
- Innkvartering: Gasthof Adler
I dag møtte jeg den første pilegrimen på reisen her, Julian het han og gråt sikkert da han ble født han også. For hvem gråter vel ikke og synes at livet yter mye motstand i blant. Vi er ikke her for å skyve det unna. Vi er her for å våge å se på hva som skjer, våge å tåle det, våge og forstå det, skjønne at det er noe gammelt vi bærer på, pulverisere det og bli fri det. Ikke skyve det vekk og bli forstoppet av det.
Julian og jeg pratet mye om Egoet, som prøver å ta æren for det meste, som soler seg i glansen, som vil være Superior og de andre er idioter. Det funker ikke i lengden. De som tror det funker og lever sånn har bare overfladiske relasjoner basert på deres ego, som kjenner de som bygger nettverk basert på det spillet.
Nei, nå tok jeg av igjen.
En strabasiøs tur, med en merkelig start. Bankkort problemer, ringe Norge, lang kø, ordnet seg, julebutikken vegg i vegg med hotellet, markedsplass full av folk som drakk hvitvin og øl før klokken 12. Jeg tuslet inn på noe som ligner Narvesen, kjøpte to flasker vann, et eple og noen nøtter. Skjønner ikke hvor jeg tar det fra, men noe annet hadde jeg ikke fått til. Milene skal gåes.
Mye opp og ned. Nesten torden og regnvær på slutten, så kom Julian bak meg og så ble det solskinn og det er rart hvordan et møte på 10 minutter blir stående som et møte for livet.
Han plukket bær fra trær og busker. Jeg spiste en frukt fra et tre i India som jeg ble veldig syk av. Julian sa: «Det samme skjer ikke igjen». Og det var dagens læring for meg. Hjernen min har bestemt seg for å ikke spise bær og frukt på veien, ennå det flommer over, for jeg vil ikke bli sendt hjem pga forgiftning, men det de brukte i India er sikkert forbudt i Tyskland etc.
Var så varmt i dag at jeg satt i et bussskur og ventet på å slutte å være kvalm. Heldigvis mye vann med. Kommer meg fort i pausene, betyr vel at dette går bra. Tror jeg sa 100 ganger i dag: fy faen så tungt. Pusten jobber mere. Betyr større variasjon i terrenget. Yes, veien går til Alpene.
Dusj, mat, sove.
Innsikt: livet gir deg de møtene du trenger
Eg e' på vandring 
Hei, jeg er enig med Julian; det samme skjer ikke to ganger, du kan nok trygt spise bær og frukt langs veien, så sant det ikke ser ut som det forgiftes av eksos. Der vokser det omtrent samme sort frukt som her, vi har plukket både moreller, plommer og annen frukt, bjørnebærene er vel modne nå kanskje, de kommer senere enn bringebær. Hyggelig at du traff en pilegrim omsider, når pilegrimer møtes er man nesten som i familie, på en god måte. Man marker man er på bølgelengde, for man sliter med de samme tingene, og dette kan være vanskelig å forstå for de som ikke har vært på langvandring selv.
Fint å se igjen bilder fra Rothenburg, disse bindingsverksbyene vitner om stolthet over håndverkstradisjoner, det har jeg stor sans for.
Om et par uker eller så kommer vel Bernt nedover, håper vi får til en tur med ham igjen før han drar, når vi kommer hjem igjen må vi prøve å finne skogsbær, særlig tyttebær som er uunnværlig for oss. Slike trivialiteter er langt fra din verden akkurat nå.
Ha en fin vandring videre 🇳🇴🚶♀️👍🍀
LikerLikt av 1 person
Ja, får du Bernt på tur nå er du god.
Han har hjulpet John Arvid å flytte i helgen, vasker ut i disse dager og neste helg kjører han JA til Ålesund. Så prøver han å jobbe mellom slagene 😛
God bærjakt til dere!
Xxx
LikerLiker
hei Betty
flott at du deler dine tanker og opplevelser – og at du «gunner» på mil etter mil.
nå er du kommet lenger enn halvveis til Roma og det du gjør nå både fysisk og psykisk har jeg en nesegrus beundring for.
for en stålvilje du har og stå på-evne…
hurra for deg.
klem Brit
LikerLikt av 1 person
Takk Brit.
Hyggelig med hilsen fra deg på bloggen.
Har kommet langt avgårde nå ja 😊
Ha en vakker dag
Xxc
LikerLiker