124: Wilburgstetten-Nördlingen

  • 22. august 2019
  • Distanse: 28.6 km
  • Totalt: 2466.4 km
  • Tid brukt: 9:45

Da har banklånet gått i orden og ingen behøver å lure på hvordan jeg skal få betalt for meg resten av vandringen.

Et «Veien til Roma» – lån.

Har gledet meg til å skrive dette. Så er det altså heller ikke pengene som kan slepe meg hjem. Hadde måttet snudd om ikke jeg hadde lånt, for kredittkort er helt ute av frågan for mitt vedkommende. Å betale noen få renter til banken er ok, men kredittkortene er jo opp i 25%, helt vanvittig. Du betaler jo 3 ganger for det du kjøper.

Nok pengeprat.

I dag steg selvrespekt et par hakk faktisk. Jeg tok bussen tilbake til Wilburgstetten hvor jeg avsluttet trackingen dagen før hviledagen og fortsatte min vandring i steikende solskinn. Det gikk så «fette» trått pga varmen, men det hjalp at det var mye vakkert å skue.

Etter 25 km begynte kroppen å trives. Kropp er noe underlige greier altså. Vandre magien kom tilbake og on it was. Hjelper jo litt at det ble kjøligere etterhvert som ettermiddagen lot seg vise. Hadde tenkt at jeg skulle være oppfinnsom i forhold til restaurant, men næ, jeg gidder ikke. Går ned og spiser pizza (4. På turen) på hotellet her.

Har tenkt mye i dag på hvor idiotiske det var av meg å forsøke å kjøre Solo med musikken. Jeg er jo ingen begavet musiker, kun en 3-akkords gammel punker. Tanken var jo morsom, men jeg synger ikke som Christina Aguilera heller, som Ronni Le Tekrø sa det. Jeg trengte å være en del av et fellesskap og bandet var min familie, til jeg fikk min egen, også etter dette, men noe skar seg på veien.

Ihvertfall så har jeg fellesskapet i familien, jeg er et flokkdyr, helt avhengig av at noen setter pris på meg. At noen er nær meg og er glad i meg. Denne vandretilstanden er helt unormal, men jeg har masse kontakt med de hjemme. Kanskje mere enn normalt.

Nördlingen er byen det ramlet en meteor ned i for 14, 5 mill år siden og byen er bygget opp midt inn i krateret. Ringmuren er bygget på en naturlig jordvoll som er igjen etter krateret. Veldig snedig. Romerne bygget et fort inni krateret rundt 85 år etter Kristus. Byen har 898 år e.Kr som stadfestet dag.

Trodde aldri jeg skulle komme fram i dag, men her er jeg altså. Tok meg tid til å parkere i solen og skyggen mange ganger etter ca milen. Lett å glemme at 2 minutter virkelig gir tilbake. Det går mot høst, det går mot jul. Vi kommer fram tidsnok.

Innsikt: Vi kommer fram tidsnok.

Den røde stiplede linjen er Via Romea, jeg gikk den svarte for å spare en halv mil…..
Den røde stiplede linjen viser hva jeg har igjen.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s