- 30. august 2019
- Distanse: 24.5 km
- Totalt: 2607.2 km
- Tid brukt: 9:43
- Innkvartering: Gästehaus Sarker
I dag har jeg brølt for klima jeg også.
Alt for varmt uansett hvor man er på jorden. Nest siste dagen i august og det er nesten ulevelig å vandre.
Gikk tom og helt i kjelleren 5 km før hotellet. Inn på en Rewe butikk, ringte hjem, gråt litt, kjøpte melon, nøtter og en cola. Ble god som ny. Merkelig nok. I tillegg var klokken rundt 19 og solen varmet ikke på samme måten.
Kveldsgåing i mørke var noe nytt. Møtte på en hindring og da er jeg glad for å ha vært punker. Stengt gangfelt over en bro. Jeg bare gikk rett igjennom. Glad folk hadde gått hjem fra jobb så jeg slapp mas. Litt risikofylt men jeg orket ikke å plusse på flere kilometere. .
Vandringen gir nok bevegelse, mening,
Øker viljestyrken, utholdenheten og jeg har en retning. Koser meg. men er glad for at aleineheten blir til tosomhet i morgen. 4 måneder har jeg vært i ett med veien, siden Lillehammer rett og slett.
Innsikt: Når jeg går inn i det som er, forandrer det som er seg.
Eg e' på vandring 
Ja i morgen kommer Bernt og dere blir to om å dele gleder og bekymringer. Vi er heldig som er to hele tiden. Forøvrig, nå blir dagene kortere, håper dere har hodelykt, men det har dere vel! Vi har også opplevet problemet med mat, både aftens og frokost, ofte får man kjøpt påsmurt baguette / brød både i bakerier, større kiosker og matbutikker. Når vi har sagt vi er pilegrim har stengte dører blitt åpen og enkel mat kommet på bordet, men vi har også møtt veggen bokstavelig talt. Små matbutikker / kafeer drevet av utlendinger har også vært redningen, også bensinstasjoner. Stort sett er folk hyggelig og til å stole på de fleste steder. Men altså; ut og inn av store byer kan ta motet fra en stakkars pilegrim med stor sekk, man kan måtte gå uendelig langt i en steinørken uten å kunne gå på do en gang, da er bensinstasjon redningen. Men kjære deg, det er ikke juks å ta buss noen km for å slippe et endeløst industriområde eller ørken av boligblokker, det er ikke juks!
Forøvrig hadde vi vakt i Pilegrimsgården i dag, det kom 24 stk idag, de fleste tysk og hollandsk, 7 kom i gruppe og resten alene eller i par, den eldste var en 82 år gammel dame som hadde gått fra Oslo.
Nyt vandringen fremover med Bernt i tosomhet, vi sender gode tanker 🚶♂️🚶♂️🍀😍
LikerLiker
Det er fint å være to, men det er også bra å kjenne på å kunne klare seg aleine, skjønt jeg er et flokkdyr. Og det er forskjell på avhengighet og todelt virke. Jeg går fysisk aleine, men jeg føler meg aldri helt aleine på denne vandringen, ihvertfall ikke ensom.
Kall det hva du vil, men for meg er det noe annet enn å gå til Rom, når man tar buss, tog og sykkel. Mine forgjengere, som begge har skrevet bøker, gjorde det. Jeg gjør det ikke. Må jeg bo et annet sted, og ‘MÅ’ fraktes, drar jeg alltid tilbake og går. Alt trackes. Er jeg sliten får jeg hvile. De uendelige lange strekene er en del av vandringen. Ut og inn av byer skjer mange ganger. Begynner man å lefle med transport, kan mange situasjoner vurderes. Nei, jeg skal gå til Rom, det er mitt prosjekt. Plages nok av at vi ble fraktet ned fra fjellet på Hjerkinn med snøscooter og tok toget til Otta. Det hullet skal tettes neste sommer. Jeg har ikke gått til Rom før hvert steg er tatt 🙂
Skal gå et par mil i dag langs en elv, det blir fint.
Sitter på et bakeri, hotellet hadde ikke frokost. Godt med forandring.
Ha en vakker dag Aasne.
Xxx
LikerLiker