130: Augsburg-Graben

  • 29. august 2019
  • Distanse: 24.3 km
  • Totalt: 2582.7 km
  • Tid brukt: 9:00
  • Innkvartering: GA Hotel

Perfekt vandre vær i starten. Litt kjøligere. Det hadde regnet om natten så det luktet faktisk frisk, selv om det var by. Vandringen gikk lett til tross for asfalt. Føltes som å gå Elgeseter gate i timevis uten at noe endret seg. Støy og styr. Prisen man betaler for å være en pilegrim og ville gå hele veien til Roma. Inngang og utgang av by er arbeidsom på en annen måte enn resten av vandringen.

Etter 5 km stoppet jeg på en REWE-butikk og kjøpte meg en cola. Spiste maten jeg hadde tatt med fra hotellet, et smørbrød og et egg. I dag var jeg litt i form til prating og klarer faktisk å holde en samtale på et visst nivå på tysk. Været, vandringen, sivilstatus. Faktisk en fordel å ikke kunne mere tysk for da blir det med dette, fritt for følerier og politikk etc.

En mann satt seg ved bordet mitt og ivret etter å høre. Han lo hjertelig av det jeg sa og spanderte te på meg. Jeg ringte Bernt og lurte på om det var safet. Sikkert redd for at teen skal inneholde LSD eller noe. Selvsagt gjorde den ikke det… Eller? 🙂 Haken var jo at han fortalte om at han ikke hadde fått asyl i Tyskland og gikk derfor uten arbeid. Han så ut som om han trente mye i stedet for. For å si det rett ut så kunne du trødd han inn i en pornofilm og sånne menn gjør meg bare nervøs, men jeg greide meg en stund. Så spurte han om noe med adresse og jeg trodde han mente adresse til asylsteder i Norge, så jeg hostet opp en kontakt i Norge og han fikk ta bilde av navn til personen. Etterpå skjønte jeg at han lurte på om jeg hadde et sted å bo, for han kikket så rart rundt seg da han spurte og snakket litt lavere.

Jeg har jo alltid en adresse. Jeg ringte Bernt som hjalp meg å finne kontakten og han sa det var ikke noe viktig likevel, men jeg insisterte og dro derifra og trodde jeg hadde bidratt med noe.

Rare greier å være aleine på tur.

Da de siste 5 km var igjen, tok jeg en bananpause og drakk cola, hvorpå en haltende mann kom til rasteplassen. Jeg greide å holde samtalen på samme viset. Han gav meg en klem, ikke en sånn kinn til kinn, men en sånn go’ing og så gikk vi litt av veien sammen. Han tipset meg om å skru over et jorde, som gjorde at jeg fikk gå på grus de siste kilometerne. Han sa at han var 80 år og hadde 2 barn. Da vi tok avskjed igjen, gav han meg et kyss midt på truten. Så det var mye for meg på en dag.

Satset på siste restauranten som ligger 2 kilometer fra her jeg bor og den var stengt på torsdager. Måtte jobbe med meg selv. På stedet her serveres det heller ikke frokost. Så jeg har gravd frem alt jeg har fra sekken og spiser nå nøtter og blogger.

Masse rare tester man får og jeg greier ganske godt å stå i de. Det er to kilometer til en butikk i morgen, så jeg får glede meg til det. Men mest av alt gleder jeg meg over at jeg har strøm, at jeg snart skal ta meg en dusj og at Bernt kommer på lørdag.

Fikk sett 3 harer på slutten av turen. 

Innsikt: praktisk å være litt naiv

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s