156: Cismon del Grappa – Bassano del Grappa

  • 29. august 2019
  • Distanse: 26.1 km
  • Totalt: 3129.5 km
  • Tid brukt: 7:16

Alarmen stod på 07:15 og jeg var ute av døren 09:05. Toget gikk 09:25 og jernbanestasjonen er 5 min unna. Det jeg ikke hadde medregnet var en lang kø for å kjøpe billett og en utrolig treig fyr i skranken. Ihvertfall gikk minuttene kjapt. Da det var min tur til å kjøpe billett var klokken blitt 09:23. Løp som en gal, til perrong fire. Opp trappene og trykket på togknappen i det toget begynte å rulle. 2 timer til neste tog.

Fikk skikkelig dejavu. Sommeren 2008 var hele familien på Interrail. Det var togstreik i Hellas og vi fikk kjøpt billetter til siste tog som skulle gå. Vi løp som gale. Ruben mistet Kola (kosebamsen), både han og jeg snudde og plukket den opp. Bernt rakk å trykke på knappen på toget og vi løp som gale inn og døren gikk igjen bak oss. Kjente at rumpen nesten hang igjen utenfor.

Slik gikk det ikke denne gangen. Stilte meg i kø igjen. Fikk tilbake pengene. Hadde et telefonmøte med kontrollsenter et i Trondheim, vi avgjorde at en taxi var verd det. Fikk snakket prisen ned til 45 euro uten et ord italiensk eller engelsk. Satt stille hele veien opp til Cismon Del Grappa (stedet hvor jeg stoppet tracket dagen før hviledagen). Betalte, smilte og fikk en utstrakt hånd.

Startet klokken igjen og gikk inn i byen. Kunne tatt en short-cut, men følte for å se stedet en søndagsmorgen. Når det ikke er så mye folk rundt om, kan jeg sperre opp øynene så mye jeg vil og gape så mye jeg orker. Fjellene er majestetiske og så nære. Byen er litt hustrig for solen har ennå ikke kommet skikkelig over. Toget var ennå ikke kommet. Det frydet meg. Kirkedøren stod åpen og jeg gikk inn. Valgte å sitte til jeg hadde roet meg ned. Og der startet en gudstjeneste kl 10:30. Jeg ble der en god halvtime. Kjente igjen melodien på første salmen og sang med og syntes at jeg forstod hva presten snakket om. Det er vel det samme budskapet uansett språk antar jeg. Kjærlighet og tilgivelse.

Gikk sånn ca midt i prekenen.

Hadde sett for meg en lang dag på asfalt, etter ca en mil dukket en bar opp. Det ble panna cotta, vann og et glass hvitvin. Koste meg skikkelig. Anna, en jente på 25 år, som skulle på ferie til Skottland dagen etter, sørget for at jeg fikk sagt noen ord til noen i dag.

Siste milen var langs en elv og må være den beste innkomsten jeg har hatt til en by. Gruslagt. Vakkert. Menn som fisket ut i elven. Samtidig snakket jeg med familien i Trondheim. Gleder meg enormt til å se de igjen. Endte på en kinaarestaurant for der bruker du å få mye mat, ihvertfall når Tore var medvandrer var det slik. Var ikke sånn i kveld, men gikk halvmett til hotellet. Blogger før dusjen. Skjønner egentlig ikke at jeg gidder, men å deal is a deal, skal holde fortet til reisen er over.

Innsikt: en søndag kan bli den beste dagen av de alle.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s