• 30. september 2019
• Distanse: 17.2 km
• Totalt: 3146.7 km
• Tid brukt: 5:24
• Innkvartering: Hotel Corso

I dag gikk jeg hverken Via Romea eller Cammino del beato Enrico. Jeg gikk veien Bernt og jeg laget for å få 3 etapper til Padova, som var mindre i kilometer og som gav tilgang til tog, så jeg kan pendle de neste 2 dagene for å få gått hele strekket.

Det er mange slags behov. Å slippe å pakke sammen sakene hver morgen er en av de. Å våkne på samme sted er et annet. At de samme personene sier hei til meg og kjenner meg igjen er et tredje. Å bære tung sekk er langt ned på listen over verstingene. Men det er viktig at det er kroppen som bestemmer og ikke hodet når jeg velger etappene fremover til Rom.

Tuslet avgår, godt humør, ante fred og ingen fare, en sværing av en kar stoppet på sykkel og spurte om jeg visste om elven og Via Romea. Han snakket bare italiensk og jeg svarte på engelsk. Han skulle visst alt jeg visste om kart for tiden og at jeg visste godt hva jeg hadde valgt bort i dag, til fordel for 3 netter på samme plass, men jeg sa ikke noe. Lot han bare snakke. Det er rart hvor mye folk vet om å vandre i 5 måneder, uten å noen gang ha gjort det.

Jeg syntes det var veldig okei der jeg gikk, helt til han forklarte hvor fantastisk det var der jeg ikke vandret. Jeg visste godt at Via Romea fortsatte langs elven jeg hadde så stor glede av i går. Rart hvor lett det er å la seg vippe av, gitt. For avgjørelsen tok jeg i går. Valget var tatt. Til fordel for noen goder, som er vanskelig å oppdrive på denne reisen. Jeg må få sove i samme seng flere netter. Ringte kontrollsenter et som hjalp meg å huske fordelene med å velge løypen rett fram og ikke langs elven som hadde i dag utgjort 5 kilometer mer og nye hotell i 3 dager. Nå er jeg innlosjert i Padova og drar tilbake til Citadella i morgen tidlig og fortsetter der jeg slapp.

Begynner å skjønne at det jeg gjør er modig, svært og vakkert! Jeg skjønner det, fordi det koster. Men nå får det koste det det koster. Kanskje er det sammenlignbart med de som drar til Everest, de mangler oksygen på slutten. Jeg trenger mere og mere at alt er forutsigbart, at jeg får mat, lett, at jeg får sove godt, at jeg ikke må fryse, etc. Dagsform is everything.

Noen har spurt meg om et hotell har utmerket seg eller om jeg husker noe spesielt. Nei, faktisk ikke. Men jeg husker 3 måltider. Det første var på Heidehotel Landhaus Tewel, det var helt julaften. Han som jobbet der laget sinnsykt god mat. Helt julaften. Og en kamerat av han spanderte et glass vin på meg. Uten å kreve en samtale tilbake. Han bare sa: Respekt og gikk. Jeg la ut bilde på bloggen av han og en MC-skjorte av Hells Angels Trondheim. Han hadde akkurat mistet konen sin. Han var nær seg selv og livet. Lett å prate med. Lovet han at jeg skulle gi beskjed når jeg var i Roma. Husker de to neste måltidene, men husker ikke stedene, for grave i dette siden. For nå må jeg faktisk prioritere å finne stedet jeg skal spise. Resepsjonen anbefaling.

Han karen på sykkel ristet på hodet forresten og lurte på om jeg hadde vandret før og om jeg skulle vandre til Santiago de Compostela seinere. Jeg bare trakk på skuldrene og sa at jeg ikke visste. Jeg sa bare at jeg skulle til Padova nå.

En dame på sykkel stoppet meg også i dag. Hun lurte på hvor jeg skulle, jeg svarte Padova. Hun sa: «Me help you». Og gjett hva svaret mitt var.

Da kom jeg til å tenke på boken til Synnøve og hennes vandring til Roma. Hun hadde latt en dame hjelpe seg. De kjørte rundt og Synnøve måtte høre på hennes plager og problemer. Det er ikke akkurat det man trenger her og nå.

Her og nå trenger jeg maaaaaaaaaaaat.

Innsikt: Når du har tatt en beslutning, ikke begynn å tvile selv om noen andre «vet bedre».

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•