179: Subbiano – Giovi

  • 28. oktober 2019
  • Distanse: 10.0 km
  • Tid brukt: 3:29
  • Totalt: 3630.0 km

Med gårsdagen friskt i minne, gikk jeg for 1 mil i dag. Kjente etter og «tunet inn» hele tiden og lot kroppen bestemme tempoet. Terrenget er jo noe kroppen ikke styrer og skogen, men en sti hvor bregner måtte høvles ned, var jo en overraskelse. Trær som var ramlet over stien måtte enten forseres over eller under, og jeg som bare vil ha 30 mil med fred.

Skjønner at jeg er kjempeslitten Det går fint, helt til jeg får litt motstand, da skjønner jeg hvor tynnslitt jeg er. Tåler ikke mange overraskelser. Da jeg kom til Giovi og restauranten jeg hadde pekt ut var stengt, men jeg likevel fikk et glass vin og det gratis, begynte jeg å gråte. Ikke heeeeelt naturlig akkurat. Det var best hvitvinsglasset jeg ever har drukket. Da er det glass nummer 4, jeg er blitt påspandert på denne reisen. Artig å minnes de som har spandert på meg.

Nå er jeg på «rommet». Beste stedet å være. Lys og vann og utsikt. Tv, Internett og eget toalett.

Forteller meg selv hver dag at ingenting haster. Har ikke en arbeidsgiver i andre enden en gang. Har laget meg en utvei og en god plan for vinteren. Et langt liv med en overdreven tro på at jeg er uønsket holder sakte på å dø ut, til fordel for livet jeg faktisk lever nå, selv om det er litt slitsomt.

Innsikt: å arbeide for fred i sinnet er bedre enn å være sinna for å få fred.

3 kommentarer om “179: Subbiano – Giovi

  1. Aasne

    Kjære Betty, nå har du kommet langt både på din ytre og din indre vandring og det er godt å se at du begynner å komme i harmoni og liker og anerkjenner deg selv. Husk på at vi er mange her hjemme som heier på deg og bare ønsker at du skal klare å gjennomføre dette og komme ut i andre enden som et helt menneske i harmoni med seg selv, og det klarer du!
    Ikke noe rart med noen små sammenbrudd nå mot slutten, bra du har Bernt til å finne utveier og løse problemer, men det er du som må gå veien. God vandring videre på resten av veien, veien blir til mens du går.

    Likt av 1 person

  2. Har nok ikke forandret meg så veldig mye på denne vandringen, du vet «gammel dame vond å vende» 🙂

    Å leve i en unntakstilstand som jeg gjør, gir et pusterom fra hverdagen og jeg har fått anledning til å se meg selv utenifra. Brudd fra rutiner, relasjoner, atferdsmønstre og alt dette er virvlet opp og jeg ser grundig på min egen atferd, om den er bra for meg selv.

    Å komme i harmoni med seg selv tror jeg avhenger av hva du gjør på de ulike livsområdene i hverdagen. Å tråkke til Roma i et halvt år og «komme ut i andre enden», som du sier, gjør deg ikke automatisk helere.

    Vandringen gir tilgang til møter med deg selv og anledning til å «clean up your room», men endrer ikke noe om ikke endringer skjer, der livet leves generelt.

    Tror de største endringene blir at folk blir oppmerksom på at å vandre langt er mulig. Å gi seg selv plass i livet er mulig. Og muligens en smule mere respekt for meg, som gjennomfører!

    Ha en vakker dag! Xxx

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s