192: Viterbo-Vetralla

10. november 2019
Distanse: 18.0 km
Tid brukt: 5:25
Total distanse: 3846.2 km
Innkvartering: Albergo Da Benedetta

En grei start gjennom en spennende by, men jeg har skylappene på, forutenom å gi bort mynter i kirker og til musikanter. Sol også i dag og det er jo en gave i seg selv.

Gikk søndagstur inntil det var 6 km igjen, da skjønte jeg at det kom til å bli mørkt før jeg kom frem, så jeg skiftet gir og gønnet på.

Kroppen funker når den må nå. Det er gledelig. Småløp og det ble bare stappmørkt den siste kilometeren.

Tåler ikke så mye om dagene. F. eks., så hadde de ikke matservering på hotellet og Bernt kommanderte meg ut for å spise. Spiste Real Turmat i forgårs. Ost/kjeks/vin i går, men brødskiver i kveld blir for tynt med tanke på morgendagen.

Verten sa at det bare lå noen hundre meter den veien og jeg gikk ut for å finne mat. Noen hundre meter ‘den veien’ blir alltid til litt mere og da jeg kom frem var det ikke åpent. 19:30 spiser italienere middag, tidligst. Så jeg sitter på en bar og drikker øl og Jäger. Det ble redningen, rett og slett. Noen hundre meter er griselangt etter 18 km, noen ganger.

Bernt skulle hatt medalje for sin innsats som motivator, særlig når jeg er sliten og sulten. Jeg er tynnslitt psykisk og fysisk, men føler meg så sterk så sterk innimellom. Merkelig kombo.

Fatter ikke hvordan dagen i morgen skal gå. Det skal regne som faen, men jeg går ihvertfall rett inn i armene på en mann, det er sannelig en god tanke. Å bli holdt rundt er det jeg savner aller aller mest, selv om jeg sikkert får klaustrofobi etter 10 sekunder.

Glad jeg har evnen til å sette meg på en bar, må være stusselig å ikke kunne komme nærme folkelivet her, som (det jeg ser) består av å drikke kaffe på Bar om morgenen og etter kl 11, hvitvin med Frizzante også spiller de kort og krangler masse.

En øl og jeg fikk plutselig god tid. Vel, tror jeg skal finne meg noe annen mat også.