Nå har Betty fullført vandringen fra Stiklestad til Roma. Hun har gått hver eneste meter, over 4000 km. Har det vært nødvendig å bruke buss/tog/taxi har hun alltid reist tilbake og startet vandringen der hun slapp. Så vidt meg bekjent er hun den eneste som har gjort dette i moderne tid.

Strekket Stiklestad-Lillehammer ble gått bitvis i 2018, 2019 og 2020. Strekket Lillehammer-Roma ble gått som én vandring i perioden 29. april – 16. november 2019.

Ruten fulgte i grove trekk St-Olavsleden fra Stiklestad til Trondheim, Gudbrandsdalsleden fra Trondheim til Oslo, Hærvejen i Danmark fra Fredrikshavn til grensen mot Tyskland. Via Jutlandica fra grensen til Stade og Via Romea Germanica fra Stade til Roma. Rutene ble ikke fulgt slavisk og det ble ofte gjort egne tilpasninger, bl.a. av hensyn til overnattingssted og dagsform.

Noen fakta fra turen:

• 4033,7 kilometer tilbakelagt
• 204 vandredager
• 1410 timer og 32 minutter med vandring
• 3 par sko ble slitt ut (Et par Hoka One One Tor Ultra og to par Hoka One One Sky Kaha)
• 2 mobiltelefoner (den første sviktet i Nord-Tyskland og måtte erstattes)
• 14 par gummiknotter til vandrestavene ble slitt ut

Noen erfaringer:

• 6 vandredager og 1 hviledag fungerer best som rytme. Vår erfaring er at 7 eller flere vandredager blir for mye og 5 eller færre blir for lite. Var dette noe som våre forfedre også erfarte tro? De var jo nomader.
• Sør for Danmark nytter det stort sett ikke å bruke telt. Det er for langt mellom campingplassene – de er tilpasset bilismens århundre – og camping i utmark er rett og slett forbudt. I Danmark går det greit p.g.a. nettverket med leirplasser som forvaltes av Naturstyrelsen.
• Danmark har også en serie herberger langs Hærvejen fra Viborg og sørover. De varierer i kvalitet, spesielt etter at støtten til drift av disse ble tatt bort for et par år siden. Men, det er rimelig overnatting: DKK 100 pr. natt i 2019.
• Vi benyttet oss ikke av nettverket med stort sett private pilgrimsovernattinger langs Via Romea av to årsaker:
  1. Distansen mellom de lå på mye på 30-45 km, noe som ikke passet inn i vår vandrerytme.
  2. Det å bo privat er (i alle fall for oss) sosialt slitsomt (F.eks. å fortelle om vandringen og planene og hvorfor vandring til fremmede hver eneste dag)
• Booking.com fungerer godt til booking av overnattinger langs leden. Men en må finne seg i variasjoner i pris, alt fra EUR 30 til EUR 200 pr natt (men «you get what you pay for», så enkelte netter på et luksushotell gjør veldig godt for en vandrer).
• Tyskland, Østerrike og Italia har et godt utbygd buss- og jernbanenett, så det å ha et pensjonat/hotell som base for et par dager for så å reise til og fra start/ende-punktene fungerte fint mange steder.
• En daglig rutine med klesvask er nødvendig når man skal gå i månedsvis. I Tyskland, Østerrike og Italia selger de hendige tuber med håndvaskemiddel til klær og hotellrommene (i alle fall i Tyskland og Østerrike) har ofte en sånn radiator på badet som er egnet til klestørking. Dermed kan man vaske litt klær på kvelden og ha de tørre til neste morgen. Ellers så var det å henge klærne (det er jo snakk om et par plagg som regel) på sekken og tørke mens man går.
• Planlegging av daglige etapper med Openrouteservice (velg «outdoors» som kartlag, så blir vandreruter synlige) som så lastes ned og legges inn i Locus Map på telefonen for navigering fungerte bra. En kan også lage daglige etapper med Locus Map, noe som ble gjort en gang i blant.
• På forhånd las vi bøkene til Synnøve Skåksrud og Øyvind Østang, og utav å lese de avledet vi at:
  • Ta hensyn til kroppen og ikke overanstreng den, gå heller om nødvendig kortere dagsetapper enn de som er stilpulert inn i beskrivelsen av ledene.
  • Ikke avtal å møte venner som skal vandre med fra et bestemt sted på en bestemt dato. Det blir det bare stress av. Når f.eks. Bernt eller Tore skulle vandre sammen med Betty måtte de pent reise dit Betty befant seg, hun skulle ikke tilpasse vandringen til slike avtaler.
  • Sørg for å ha litt mat i reserve tilfelle det skjærer seg med middag dit du kommer (f.eks. kjøkkenet er stengt for kvelden, eller det viser seg at overnattingsstedet ikke har servering likevel). Å legge seg sulten etter en dags vandring er ikke bra. Real Turmat veier lite og er næringsrikt og varmt vann får man alltids tak i.