En kavalkade fra eget låtmateriale er på sin plass når man skal lage en julekalender. Hver dag i 24 dager skal jeg presentere og beskrive en ny låt fra egen katalog. Sanger som jeg har likt å lage og synge, låtens opprinnelse, medvirkende, hvem som har komponert, minnerike fremførelser og ellers tanker som skulle dukke opp omkring tiden låten har fått leve i.
Det kjekkeste for egen del, er å beskrive bakgrunnen for teksten og melodiens oppstandelse. Å skape noe nytt er den største gaven jeg vet om og det viktigste verktøyet for å få til å skape er å lytte og våge hente frem ordene fra sjelens indre orkester. Å skape noe nytt er å slå et slag for de grunnleggende følelsene vi alle har og daglig hanskes med, sorg, sinne, glede og redsel.
Jeg tenker aldri på hva som er galt eller kan gå galt eller om andre skal like det eller ikke. Å dømme det som dukker opp fra dypet, er som å kneble seg selv. Selve skriving er selvsagt et håndverk som har noen regler, dette kan håndteres bra eller mindre bra, men selve innholdet er sjelens verk, som krever lytting og mot, jeg tror at det skal få være i fred fra selvkritikk. Jeg skriver uten frykt, men med kjærlighet.
Smaken er jo som baken og det er det fine med musikk. Det er ikke alt vi liker, noe treffer en streng inni deg, noe du trenger, gjenkjenner eller liker å høre. Jeg liker artister som ikke frir til omgivelsene men orker å by på seg selv, som er ekte og som har gravd dypt i sjelens lommer. Det må gjerne være enkelt, men det må få meg til å føle. Igjennom noen ti år nå viser det seg at jeg liker låter som er sinte (Rage Against The Machine) eller triste (Chip Taylor), og i den senere tid, med en begynnende alderdom, melankolske (siste Dylan) og nedpå. Den aller, aller beste live platen jeg har hørt er Thåström sin siste, en vanvittig produksjon. Han har rørt meg dypt, og har fått meg til å gråte fra dypet på alle konserter jeg har sett ham. Hans fremførelser må koste ham mye smerte. Alle som lager kunst skaper fra et dypere sted, selv om de ikke vet om det. Thåström vet det og byr på det hele.
Etter 3 års musikkpause var det en stor glede at tilgangen til å skape våknet til live igjen. Den så jeg ikke komme. Det skjedde på min vandring til Roma. Det startet med en tekst kalt: Gudommelighet og en annen Ut & Inn og så var skrivelysten tilbake. Den viktigste delen av musikk for meg, var ikke død, den hadde bare sovnet inni meg. Den delen av musikken som gjorde meg glad og euforisk og forelsket i livet kom tilbake. Resten av musikkbransjelivet savner jeg ikke. Men den delen er ikke nødvendig for å kunne stole på sitt eget indre orkester.
Siden det har gått noen år og jeg ikke har rørt mine fire akkorder på en gitar og ikke gidder å gjøre det helder, hender det at jeg synger melodilinjer inn på mobilen og bruker det som utgangspunkt for resten, men det siste året har det vært mest morsomt og mest konstruktivt å overlate musikkk komponeringen til den eminente musikeren: Frode Dyrli Angelsen. Jeg sender han en tekst på mail og tilbake kommer det en hel låt. Et velfungerende samarbeid.
Farvel
Selv om det var gleden som kom tilbake, var det likevel nødvendig å skrive teksten Farvel, en trist tekst, som også favner livet. Teksten til Farvel skrev jeg 04.02.2020 og melodien ble sendt til mailboxen min 25. februar 2020.
Vår familievenn, Kjetil Svarstad begikk selvdrap 01.12.2019. Han hadde slåss med demoner brorparten av sitt 58 årige liv. Det ble en rar og sorgfull jul igjen og minnene om min bror som døde i en ulykke 02.12.2017 veltet opp. Begge hadde vært på et julebord og gud som jeg hater julebord og all den idiotiske overdrikkingen folk bedriver, som fremprovoserer det svarte i oss, så var det også sagt.
Farvel er ikke blitt framført live, men er gitt ut på alle mulige strømmetjenester. Det er Frode som spiller alle instrumentene og som har produsert det hele. Passet bra på mange slags vis, særlig i disse korona-tider. Vi har selvsagt søkt støtte for å få gitt ut album men det er konstant avslag, så vi har skapt masse låter, nå sist denne EP`en: Poserer Gatelangs med et null-budsjett.
Coveret har min mann Bernt Marius Stjernen Johnsen produsert. Bildet er av Kjetil, et utsnitt fra en Swamiis fotosession med Kjell Runar Jenssen (Motorpsychos første trommeslager), broren hans på bass, Bernt på gitar og Kjetil vokal og gitar. Bildet er tatt av Arne Nordtømme.
Da gjenstår det bare å si ha en så god førjulsdag som overhode mulig, for oss er akkurat disse dagene veldig følelsesmessig spesielle, låten Farvel gjengir noe av dette.
Ny låt i morgen.
Eg e' på vandring 