Vær Så God er en artig låt å spille. Jeg får energi og blir glad av den. Frode Dyrli Angelsen sin melodi og teksten laget jeg etter at min eldste sønn – John Arvid – ble frastjålet kameraet sitt på utestedet Familien i Trondheim. Han la det på scenen, oppdaget etter 2 minutter at det var borte. Faens tyver, idioter! Han ringte meg midt på natten og var veldig lei seg, hvorpå jeg trøstet han og sa: «Dette ordner seg!» Dessverre falt ikke kameraet under noen forsikringsordning som vi hadde den gangen.
Så jeg tok en foredragsjobb (som jeg egentlig er pensjonert fra) på Namsos og cashet inn et nytt kamera med honoraret. John Arvid var med på jobben og vi framførte en låt der, så han bidro i sammenhengen.
Hendelsen bidro til et oppgjør med alle tingene vi har rundt oss. De tingene som betyr noe og de tingene som ikke betyr noe. Så det hele ble benyttet til å rense huset for alle ting som var i veien og tok energi. Dermed ble alt av musikkbilder, utklipp fra aviser, taper, kassetter, kasser med egne usolgte CD’er og egenproduserte singler etc. gitt til Rockheim. Så det kommer alltid noe bra ut av noe dårlig.
Denne scenekjolen gikk til Rockheim:
De andre store kjolene og annet av verdi som minnet meg om en strebersk karriere gikk til Fretex.
Som refrenget sier:
Vær Så God Forsyn deg
På den første videoen hører du hvor stødig Frode bærer låten, de andre henger på så godt de kan. Husker at jeg tenkte da jeg stod og sang: «Hva faen gjør jeg her?» Denne sangen skulle vært på en stor scene. En storkvinnesgalskap, som tok meg i blant, som var ispedd med litt misnøye fordi jeg bare spilte gratisjobber (fikk personalpris på øl ihvertfall) og til sittende publikum og en stemme inni meg som sa: Nå er det sømmelig å gi seg. En slags indre personlig krise og en evig diskusjon med egoets behov for å bli støttet og løftet fram. Vær Så God gjør meg glad, men minner meg også på at låten hadde fortjent mere.
Jeg gav meg jo aldri og ikke før det var gått for langt, men heldigvis jeg greide å hente meg inn på vandringen min til Roma, hvor jeg også gikk langt, men på en annen måte. Den krevde bare min egen selvrespekt og utholdenhet, ingen andres øyne eller «likes». Helsen min er ihvertfall mye bedre etterpå og så lenge jeg ikke spiller live.
På vandringen lærte jeg å eie seg selv, skape det jeg vil og ikke be om noe mer. Det hjalp.
Jeg trengte vel å forstå, det som jeg selv sang i broen:
Det er det som gir energi Å forstå enkelhetens synergi.
Siste verset handler nettopp om det som fikk meg sentrert tilbake til meg selv, den egentlige verdien i livet.
Andre liveversjonen er fra St. Olavs Pub og Spiseri , en lørdagsformiddagskonsert (der fikk vi faktisk betalt). Ikke så energisk som på Antikvariatet og uten el-gitaren, men teksten kommer bedre fram. I dag ser jeg hvor malplassert kjolen er og kanskje er det en real diva som eier den i dag.
Siste videoen er ute på Antikvariatet og det gleder meg å se meg så glad for å få sunget akkurat denne låten, men den mangler fortsatt en stor scene og en blåserekke. Det må vel være lov å si.
Du finner en studioversjon av den her:
Eg e' på vandring 
👍❤
LikerLikt av 1 person