På’an igjen, som en sanger fra min fødeby Bergen, ville sagt det. Denne gangen på sykkel, som er den store greien vår for tiden.

Vi har vært uten bil i 10 år denne måneden og vi føler oss ikke mindre kule av den grunn. Et lite bidrag til miljøet, et større bidrag til helsen.

Fatter og begriper ikke at folk kan sitte i en bil i 5-6 timer av gangen. Hele legemet stivner. Bevegelse er greien for oss som eldes og vi har funnet løsningen for vår del.

Denne reisen skal være i ca 14 dager, en forsmak på neste års tur, som blir å sykle til og i Tyskland, hvis alt ordner seg med coronaen. Jeg liker best disse reisene som ikke er bestemt av meg, men som er drevet av en indre greie, slik Romavandringen var. Det er utenfor min kontroll, drevet av et indre lys, som viser meg veien. Sånn var det før i sangene, nå er det slik på veiene.

Vi har kjørt to prøveturer med telt i år (denne og denne), før denne, for å finne ut hva vi trenger av utstyr. Man trenger ikke å eie så mange ting, bare man har de riktige tingene i orden.

Kom oss avgårde i rett tid i dag. Fikk sagt farvel til søsteren og tantebarn som besøkte oss i helgen, trivelig.

Det var kaldt i starten, så jeg syklet med ullhansker. Perfekt sykkelvær egentlig. Godt å få lagt bak seg noen mil av gangen, 7, 7 mil i dag. Hadde brukt noen dager på den etappen, gående, som jeg gjorde på samme strekningen fra Stiklestad til Roma.

I dag fikk jeg syklet i gamle oppgåtte spor og fikk hilst på noen vandrere på veien. Det er en gave å få komme seg ut på vandring igjen, skjønt dette går raskere og særlig siden vi har elsykler. Mister litt av «ta inn» naturen pga at alt skjer hurtigere, men må framheve strekningen fra Sokndal. Rett opp og utrolig vakkert overalt.

Vi fikk en rask tissepauser på Bernt sitt «tissested». Hver gang vi har passert der har han nevnt at han tisset ved DEN bensinstasjonen i 1963. I dag billedgjorde vi handlingen. Et nedlagt hus og stasjon på gamleveien, som var en drøm og sykle uten biltrafikk.

Har savnet skrivestemmen. Her er den igjen.

Innsikt: det er godt å være på vandring igjen, i det ukjente, som rommer sjelen.