Det var fantastisk å bli tatt i mot på Hageseter av sjefen sjøl, Guri. Gode minner fra vandringen. På Hageseter har de tidenes Juli, men likevel fikk vi noen ord og en øl hver.

Temperaturen er 20 pluss og vindstille. Jeg har ihvertfall aldri opplevd maken her. Første gangen var da vi ville gå over til Grimsdalshytta på ski, som en del av vandringen, men mislyktes og måtte hentes ut av Røde Kors. I fjor var vi her med Grete og Tore og tettet hullet på pilegrimsløypen.

Våknet i teltet, etter en kald natt, men jeg var flink til å ikke fryse. Kaldt er kaldt, ikke noe mer. Pakket meg inn i soveposen og lå helt stille. 2 gode netter i telt er tilbakelagt og jeg er så fornøyd med det. Komforten er maksimal og å sove i det fri er optimalt, så jeg fryder meg bare verre. Humøret er upåklagelig og etter corona-tiden er det godt å se folk. Det er et eget studie å se campingbilene rulle inn på sine plasser, seint på kveld. Om morgenen går herrene med en slags trillekoffert og dumper bæsjen de har samlet i bobilen. Vi ler av at det alltid er mannfolkene som tar den jobben der. Fordel med telt er at vi slipper den seansen der.

Det var en øvelse å traktere E6 i dag. Eneste mulighet. Vi fant noen grusveier, men de var på svært få kilometer. Irriterende at bilister tror de eier veiene, men det blir det forhåpentligvis slutt på. Veien er for alle fremkomstmiddel. Hadde et par episoder som trigget «Fuck You»-fingeren. Enda godt at denne etappen bare var på 47 km og i morgen skal vi nyte området her.

Føler meg så heldig, så rik, så sterk, så glad.

Gleder meg til en dusj og et godt måltid her.

Innsikt: å jobbe litt for føden, er gull verd.