Da er livet før og etter badet i Sykkylvsfjorden. Campen er på full fart opp. Eieren her prøvde å prakke på oss en hytte flere ganger, men vi insisterte på telt. Det kan komme regn, så han flere ganger. Vi bergensere er vanntett, sa jeg og så sa han igjen: det er meldt regn.

Og jeg som er inne på Yr.no 30 ganger om dagen vet om det, men det er meldt ytterst lite og vi har utstyret i orden.

Han skulle jo bare selge oss noe han hadde ledig og den er grei den, men det kan også virke som om folk ikke begriper hvorfor vi velger telt når vi kan velge noe annet. Jeg elsker telt livet, bokstavelig talt og har tenkt å holde det ut så lenge jeg kan.

Vi startet dagen med et bad i fjorden i Valldal og kom oss avgårde i 12 tiden. Bare 5 mil i dag så vi brukte god tid. Overskyet og det var Guds lykke. 23 grader likevel. Tunnelene var kalde og først føltes det bare friskt, det dryppet litt fra taket, men asfalten var ok. I andre tunnelen, som var lengre, kom det flere hissige biler etter oss og de kjører grisefort forbi. Det var ubehagelig. Måtte ha en pause før 3. tunnel og der dundret det forbi en trailer. Det bråker. Brukte litt energi på å holde sykkelen rett og ble veldig sliten av det.

Heldigvis var det ikke så langt til fergeleiet som brakte oss over til Stranda. Der lunsjet vi et varmt måltid og takk og pris for det. De karbohydratene svidde vi på vei opp Strandafjellet. Det var langt og tøft. Ja selv på el-sykkel må en jobbe litt. Beina var helt symaskinføtter etterpå.

Vi handlet på en Bunnpris i Straumgjerdet. Jeg tok en titt innom en brukthandel og fikk kjøpt to ting, som vi fikk plass til, fordi Real Turmat-middagene begynner å minke.

Innsikt: enhver valgt vei er designet for noe guddommelig å ta med seg.