• Dag 13: yoga + lett søndagstur
• Dato: 2022-02-13
• Yoga: 12 min (tilsvarer 0.6 km)
• Vandring: 6.00 km
• Steg: 12061
• Totalt i dag: 6.60 km
• Totalt: 249.84

Hadde planlagt skitur, men kjente i går at å få 10 000 steg i land kostet og det gjør det normalt ikke. Da var jeg superflink og valgte en restitusjonsdag. Jeg lærte meg å lytte mere til kroppen på veien til Roma og det funket kule. Skal jeg holde prosjektet ut, må jeg sense hva som skjer. Heldigvis ligger jeg godt an når det gjelder antall kilometer.

Det finnes en disiplin som gjør meg kompetent og det er at jeg er konsistent, men for mange slag i tryne og knekk i knærne har lært meg at det er ingen vits i gå for langt. Da dør 神祕 ut og kroppen må pumpes igang igjen. Det er denne pumpe i gang greien som tar tid. Akkurat som forbrenningen, har du køddet for mye med den, dør flammen ut og man vet ikke frem og tilbake på noen ting for å få det igang igjen. Ingenting dreper motivasjon mer enn for høye ambisjoner og forventede resultater og skuffelse hvis det ikke går som man har tenkt. Særlig hvis man har vært alvorlig syk en gang i livet, må man bare drite i sånne personlige trenerens ambisjoner på vegne av deg. De vet ikke hvordan en kropp som har vært knust skal bygges opp. Det må man lære seg selv. Man blir aldri den samme igjen.

Du kan ikke forvente mer enn det du får i øyeblikket og det er veldig vanskelig for egoet å forstå. Egoet som vil ha noe ut av alt, men greier du å være i det som er og være fornøyd med det, har du knekt koden. Og har du tatt hensyn til kroppen og ikke kjørt «show-off» kortet er det mulig å få til målet. Min kropp er ikke noe glad i tid-setting, men jeg visste og vet hvor lang en mil er og hva jeg tåler. Og El-sykkelen spiser kilometer, og halvgått løp midt i måneden er der jeg skal være.

Innsikt: Beholde 神祕 er viktigere enn å komme frem.