Teksten til Da Du La En Hand På Meg finner du her, og du kan f.eks. høre den her.

Noen ganger virker andre mennesker, noen ganger har mennesker et rom rundt seg, hvor det er plass til å vokse i, Frode er et slikt menneske. Han gav meg lyst til å skrive noe vakkert og da ble det til noe som jeg nylig hadde opplevd og som er av de sjeldne opplevelsene i livet.

Jeg har gått 30 år i terapi og gjort mye fremgang, men jeg har også sittet fast i min egen lidelse og smerte. Mye av det har vært tanker som jeg ikke har greid å kvitte meg med. Manglende tilstedeværelse. Jeg har tvilholdt på gamle historier som ble min egen identitet, som hjernen min brukte for å syntes synd på meg selv eller mitt ego, som hadde behov for å opprettholde seg selv. Være den forutrettete i stedet for å ta et ansvar for å bli fri fra det. Man vet hva man har og det er vanskelig å gi fra seg det som funker, selv om det ikke er bra.

Jeg hadde kreft i venstre bryst og i lymfene i armhulen for 10 år siden. Hele venstre siden har vært en hard klump bestandig og etter kreften har klumpen i ryggen hardnet til og venstre armen blitt stivere. Jeg kom til psykomotoren med denne klumpen og denne armen og hun fordrev det ut av meg. Det vil si jeg var klar for å slippe taket. Jeg valgte å stole på henne, hun trykket på det vonde stedet og jeg gråt og jeg gråt og falt og falt og var livredd for at jeg aldri skulle slutte å falle. Det viser seg når klumpen ble pulverisert at det ‘bare’ var gammel angst, forsteinet hardhet, forsvar. Og egentlig så har kroppen passet på meg. Beskyttet meg, den gangen da, men jeg trenger ikke lenger den beskyttelsen. Når det løsnet i ryggen ble det som å få fri fra gamle klør, fri fra historien, fri fra det steinharde ytre som jeg noen ganger har hatt og som ikke har gjort meg noe godt.

Så kom det frem en liten jente som kjente glede og jeg løp ut som en ku på beite og skrev disse vakre ordene, som jeg sendte til Frode. Tilbake kom den vakreste melodien av de alle.

Mange kan si mye, men jeg har faktisk stolt på min egen evne til å skrive og vært modig i å dele og jeg vet at det i lengden funker bedre, enn å sitte og vurdere og kritisere det som kommer fra sjelens skattekammer. Om ikke det har gitt så mange mulighet til å høre det, så har en og annen alltid satt pris på det. Det er godt nok for meg. Iallefall har Da Du La En Hand På Meg virket helbredende for meg. Takk til dere som har hjulpet meg.